Videre heter det at en eventuell søknad om medlemskap vil være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet, at en ny EU-søknad bør behandles på samme måte som tidligere og at Arbeiderpartiet vil respektere resultatet av en folkeavstemming.

Mens Bjarne Håkon Hanssen som tidligere var nei-mann, nå er kommet til at Norge bør bli EU-medlem, holder Trond Giske fast på sitt nei-standpunkt. - Men teksten er enstemmig fordi dette er en felles beskrivelse av situasjonen og holdningen i partiet. Selv jeg har ikke ambisjon om å få til et nei-flertall på landsmøtet. - Det spesielle med Arbeiderpartiet i forhold til andre partier, er at vi gir rom for begge syn, selv om det fortsatt er et klart ja-flertall, sier Giske.

Innstillingen overleveres nå programkomitéen, og skal endelig behandles av landsmøtet i april i forbindelse med nytt partiprogram.

Arbeidsgruppa for Europa-debatt har bestått av følgende personer: Bjarne Håkon Hanssen, Nord-Trøndelag, sentralstyret, leder, Gry Larsen, AUF, Karita Bekkemellem Orheim, KVPS, Stein Reegård, LO, Hans Christian Gabrielsen, Buskerud, Trond Giske, Sør-Trøndelag, sentralstyret, Lisbeth Berg Hansen, Nordland, Anette Trettebergstuen, Hedmark, Espen Barth Eide, Oslo, Helga Pedersen, Finnmark, Tom Rune Thorvaldsen, Vest-Agder.

Dette anbefaler arbeidsgruppa som programtekst i Arbeiderpartiets nye program: Europa og EU

Norge har alltid hatt sterke bånd til resten av Europa. Arbeiderpartiet har en aktiv Europapolitikk, som uavhengig av norsk medlemskap tar vare på viktige målsettinger for Europas utvikling og for Norge. Arbeiderpartiet ønsker å bidra til et fredelig Europa preget av samarbeid og demokrati. Vi ønsker et Europa som går fremst i arbeidet for global rettferdighet og fordeling, med respekt for internasjonale regler og bærekraftig utvikling. Vi ønsker et Europa som gir innbyggerne arbeid, økt velferd, rettferdig fordeling og en sterk velferdsstat.

I en mer ustabil verden er det behov for økt internasjonalt samarbeid både globalt og regionalt. Vår visjon for fremtidens Europa handler om å finne løsninger på de problemer som opptar folk. Visjonen bygger på viktige verdier som demokrati og politisk styring over markedene, menneskerettigheter, solidarisk velferd, likestilling og fredelig sameksistens. Regionalt samarbeid er en viktig del av et internasjonalt samarbeid som kan bidra til fred, et internasjonalt rettsamfunn som tar vare på menneskerettighetene, et bedre miljø og felles ansvar for utvikling.

Gjennom det siste tiåret har Europa endret seg. Globaliseringen har brakt med seg store og sammensatte utfordringer. Europa har igjen opplevd krig. Debatten om respekt for FN og internasjonale avtaler er blitt aktualisert. Trusselen mot sikkerheten dreier seg ikke lenger bare om krig mellom stater, men interne konflikter, overgrep mot menneskerettighetene, terrorisme, vold og ødeleggelse av infrastruktur. Disse truslene er grenseoverskridende.

Den Europeiske Union (EU) er sentrum for samarbeidet i vår verdensdel. EU er i stadig utvikling, og står fortsatt foran betydelige utfordringer. Siden vi tok stilling til EU i 1994, har EU blitt utvidet med 10 nye medlemsland, og kan om en del år omfatte det aller meste av Europa med opptil 30 medlemsland. EU har utarbeidet en ny grunnlovstraktat som det nå skal holdes folkeavstemming om i en rekke land. Den siste fasen av EUs felles økonomiske politikk er gjennomført ved at Euroen er innført i størstedelen av EU-området.

Norges tilknytning til EU bygger i dag på EØS-avtalen og konsultasjonsordninger avledet av denne, samarbeidsformer innenfor NATO, samt samarbeid på politi- og justissektoren gjennom avtalen om norsk medlemskap i Schengensamarbeidet. EØS-avtalen har vært positiv og viktig for Norge. Gjennom EØS-avtalen har norsk næringsliv med noen unntak hatt full tollfrihet og likekonkurransevilkår på EU-markedet som bedrifter innen EU, samtidig som vi på de områdene EØS-avtalen omfatter har beskyttelse mot anti-dumpingstiltak. EØS er også rammen for et mellomstatlig samarbeid med EU på andre områder som blant annet miljø, utdanning, forskning, helse og kultur. Gjennom EØS-kontigenten bidrar vi til utvikling i nye medlemslandene i EU.

Det norske folk har ved 2 folkeavstemninger sagt nei til norsk EU-medlemskap. Arbeiderpartiet har begge ganger anbefalt at det beste for Norge er å bli medlem i EU. Landsmøtet i Arbeiderpartiet har konkludert med at vi bør søke samarbeid og innflytelse, og ikke stille oss utenfor et samarbeid som kan skape bedre grunnlag for økt politisk styring og bedre utjevning av velferden i Europa, og at et medlemskap gir en politisk innflytelse og deltakelse som ikke ivaretas gjennom EØS-avtalen. Tettere samarbeid og integrasjon i Europa er av virkemidlene som sikrer et fredelig kontinent. Dette er fortsatt Arbeiderpartiets syn.

Samtidig skal Arbeiderpartiet være et parti med rom for ulike syn i EU-debatten. Ved begge de tidligere folkeavstemmingene har en del av partiet, blant annet AUF, ment at det er best å ikke bli medlem av EU. Det er også situasjonen i dag. Begrunnelsen er hensynet til full sysselsetting, muligheten til å føre en sosialdemokratisk politikk i Norge og handlefrihet internasjonalt.

Arbeiderpartiet mener Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell medlemskapssøknad i neste stortingsperiode. En forutsetning for en slik ny søknad er en stabil tilslutning i folket. En eventuell søknad om medlemskap vil være gjenstand for ny landsmøtebehandling i Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet mener en ny EU-søknad bør behandles på samme måte som tidligere, og vil respektere resultatet av en folkeavstemming.

Arbeiderpartiet vil:

• ha en aktiv Europapolitikk, som uavhengig av norsk medlemskap tar vare på viktige målsettinger for Europas utvikling og for Norge.
• bidra til et tettere felles samarbeid med europisk land i øst og sør som ennå ikke er medlemmer av EU. Slikt samarbeid kan bidra til å fremme demokrati og menneskerettigheter, stabilitet og fred.
• arbeide for et Europa som har full sysselsetting som mål og som bygger på respekt for lønnstakernes rettigheter og forhindrer sosial dumping.
• at Europa tar ansvar for å bidra til å forebygge og håndtere kriser, i nært samarbeid med FN.
• arbeide for et sterkere europeisk samarbeid når det gjelder kampen for likestilling, barns rettigheter og i kampen mot trafficking.
• at Europa og EU styrker arbeidet for bærekraftig utvikling og en bedre miljøpolitikk, blant annet gjennom en god landbrukspolitikk og ressursforvaltning.
• bygge opp økt kunnskap om EU-samarbeidet og EØS-avtalen, og økt bredde i Norges kontakter mot EU og EU-landene.