Innstillingen ble presentert i Tromsø fredag. Utvalget har bestått av ni av partiets stortingsrepresentanter, og innstillingen er en del av arbeidet med programmet for neste stortingsperiode.

Dette er hovedresepten som foreslås av partiets kystutvalg:

• Gjennom en massiv satsing på fiskeri, petroleum, sjøfart og reiseliv skal kysten gjøres til en drivkraft for nasjonal verdiskaping.
• Dette skal både bidra til å finansiere velferdssamfunnet og bidra til mer stabil bosetting i kystområdene.
• Mulighetene i kystområdene utløses ikke av markedet alene. Utviklingen må derfor skapes gjennom et felles løft fra næringslivet og staten.
• Ringvirkningene må komme hele kysten til gode, ikke minst de områdene hvor ressursene finnes. Dette løses ikke av markedet alene. Staten må derfor ha vilje til å styre utviklingen.

- Utvalget foreslår en tredelt strategi: For det første må vi styrke grunnlaget for ny utvikling gjennom økt satsing på kompetanse, økt satsing på nyskaping og næringsutvikling og økt satsing på å bedre kommunikasjonstilbudet. For det andre må vi skape nye arbeidsplasser gjennom en massiv satsing på kystens næringsfortrinn innen fiskeri, olje, sjøfart og reiseliv. For det tredje må vi sette inn en ekstra innsats i de mest utsatte områdene, sa Schjøtt-Pedersen.

- Vi må ikke være redde for å bruke statlige virkemidler og statlig kapital. Uten statlige grep hadde vi aldri sett dagens sterke norske næringer innen olje, kraft og havbruk. Det ligger store utviklingsmuligheter innen fiskeri og havbruk og innen reiseliv. Men næringslivet har ikke kraft til å virkeliggjøre disse mulighetene alene. Da må vi få et mer offensivt samspill mellom næringslivet og staten, sa Schjøtt-Pedersen. Utvalget foreslår en rekke ny grep i nærings- og distriktspolitikken.

- Det foreslås blant annet å opprette to nye statlige investeringsfond; et investeringsfond for marin sektor og et investeringsfond rettet inn mot områder med særlig svak kapitaltilgang kalt Distriktenes Investeringsfond. Utvalget legger opp til en kraftig styrking av forskningsinnsatsen og foreslår at både marin sektor (fiskeri og havbruk), maritim sektor og petroleumssektoren utpekes som nasjonale satsingsområder for forskning. Det foreslås å bygge opp et helt nytt system av sentre med verdensledende kompetanse rundt om i landet, sa Schjøtt-Pedersen.

- Utvalget trekker opp en ny nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringa bygd på Norges nærhet til ferskt råstoff av høy kvalitet. Vi må ta et løft for å utvikle oppdrett av nye arter gjennom økt forskningsinnsats og ved at staten gir garanti for driftskreditt til nyskapingsprosjekter. Samtidig må vi få økt kraft i markedet gjennom en ny offisiell kvalitetsmerking, økt markedsforskning og markedsinnsats og gjennom investeringer fra det nye statlige investeringsfondet. Tilsvarende foreslår utvalget en ny nasjonal reiselivsstrategi bygd på nærhet til den norske naturen, mer målrettet markedsføring og styrket opplæring, sa Schjøtt-Pedersen.

Innstillingen i sin helhet og plansjer fra presentasjonen finner du på lenkene under. Her er hovedpunktene.

Utvalget foreslår:

• Marin sektor, maritim sektor og petroleumssektoren foreslås alle utpekt som nasjonale satsingsområder for forskning, med fiskerisektoren som nasjonalt spissområde. Det foreslås å bygge opp et nytt system av sentre med verdensledende kompetanse (Center of Expertice) rundt om i landet. Forskningsaktiviteten i Nord-Norge økes gjennom spesielle programmer rettet inn mot landsdelens fortrinn.
• Det foreslås et eget statlig investeringsredskap, Distriktenes Investeringsfond, som rettes inn mot områder med særlig svak kapitaltilgang. De økonomiske rammene for Innovasjon Norge økes,både slik at det igjen skal kunne gis investeringstilskudd også til bedrifter som ikke i seg selv er nyskapende og slik at Innovasjon Norge kan gi flere ordinære lån (grunnlån) slik at lånetilbudet til næringslivet i distriktene bedres.
• Utvalgets mål er at "Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon". Det foreslås en nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringa som bygger på vårt fortrinn ved tilgang på ferskt råstoff av høy kvalitet. Leveranse av ferskt råstoff må ha prioritet i forhold til leveranse av råstoff som er frosset på havet. Det foreslås et nytt system med offisiell kvalitetsmerking av norske fiskeprodukter slik at de som vil selge under felles norsk markedsføring må sertifiseres.
• Et eget statlig investeringsfond for marin sektor skal kunne gå inn med eierinteresser i oppdrett og i foredling av marine produkter, herunder marin bioteknologi. Fondet skal bidra til økt verdiskaping basert på ferskt råstoff, bidra til en mer balansert regional utvikling og medvirke til at næringen i Norge tar kontroll over større deler av verdikjeden.
• Utvidelse av lakse- og ørretproduksjon bør som hovedregel skje ved tildeling av nye konsesjoner. Saktere vekst i nordlige farvann kompenseres ved at produksjonsvolumet økes tilsvarende.
• Det foreslås en nasjonal satsing på oppdrett av nye arter gjennom vesentlig økning av forskningsbevilgningene. Det innføres en statlig garantiordning for driftskreditt til nyskapingsprosjekter innen oppdrett av nye arter.
• Fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner flyttes til fylkeskommunene. Dagens statlige konsesjonsavgift endres til en regional avgift til fylkeskommunene som disse selv fastsetter.
• Utvalget går mot privatisering av fiskeressursene. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvota. Det må heller ikke innføres permanente strukturkvoter for eksempel ved at en kan beholde en andel av kvotetillegget i en enhetskvoteordning utover den fastsatte tidsperioden.
• Det foreslås et alternativ til dagens system med trålkonsesjoner. Rederiene foreslås gitt lisens til å fiske et volum tilsvarende det de ellers ville hatt. Rederiet foreslås imidlertid å stå fritt til å vurdere om det skal tas opp av eget fartøy eller fartøy som leies inn, og om det skal tas med trål eller annet redskap som er mer ressursvennlig. Forutsetningen er at råstoffet bringes ferskt til land for foredling. Oppfølging av trålernes leveringsplikt flyttes til fylkeskommunen.
• Foredlingsindustrien skal sikres stabil tilgang på råstoff. Langsiktige leveringsavtaler kan bare settes til side for å sikre leveranse fra små fartøy som ikke kan levere annet sted. Fiskeråstoffet skal som hovedregel foredles ved anlegg på land. Regelverket for produksjon om bord skal være mest mulig likt regelverket for produksjon på land.
• Utvalget går mot å innføre en regional kvoteforvaltning og mot inndraging av dagens kvoterettigheter. Kvotesystemet foreslås derfor i hovedsak videreført som nå. Utvalgets flertall foreslår imidlertid at fylkeskommuner og kommuner skal kunne opprette ressursselskap som kan eie eller disponere enkelte kvoterettigheter som de får tildelt fra Fiskeridepartementet eller som de selv kjøper i markedet. Disse kvotene - som kommer i tillegg til fiskernes ordinære kvoter - leies ut på den måten som vurderes tjenlig for fylket eller lokalsamfunnet. Flertallet foreslår at dagens mulighet til å avsette 5 prosent av den nasjonale totalkvota til distriktskvote, utvides slik at det årlig skal avsettes 10-15 prosent. Økningen skal imidlertid ikke skje fortere enn økningen i de nasjonale totalkvotene. Den totalkvota som tildeles direkte til flåten skal derfor ikke bli mindre i innføringsperioden. Utvalgets mindretall går mot adgangen til å opprette ressursselskap. Mindretallet foreslår at distriktskvota fortsatt skal væreavhengig av årlig beslutning, men at avsetningen skal kunne økes til inntil 6 prosent.
• Det foreslås særskilte tiltak for de minste stedene og for den samiske befolkningen. Det foreslås en ordning med kystutviklingsmidler etter samme mønster som bygdeutviklingsmidler i landbruksområdene. Mottaksstasjoner i utkantdistriktene skal gis støtte. Det foreslås et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk. Det skal ikke være adgangsbegrensning for fartøy under 10 meter i Finnmark og Nord-Troms.
• Utvalget har videre som mål at "Norge skal være verdens ledende nasjon innen maritim forskning, kompetanseutvikling og nyskaping". Det foreslås et eget nasjonalt FoU-program for maritim sektor.
• Norge foreslås å ta initiativ til en internasjonal avtale om å avvikle statsstøtten til drift av skip slik at det ikke lenger gis særskilt skattelette til skipsfart. Inntil en slik avtale oppnås sikres skipsfarten rammevilkår som er likeverdige med konkurrentene i EU.
• Skipsverftsnæringen foreslås gitt støtte til omstrukturering. Det må gis statlig avlastningsgaranti ved finansiering av byggelån til norske verft.
• Målet er videre at "Norge skal være verdens ledende nasjon innen offshore petroleumsvirksomhet". Utvalget understreker her betydningen av jevn aktivitet i alle deler av næringen. Utvinningsgraden må økes gjennom økt FoU-innsats. Det etablerte basemønsteret må ligge fast.
• Det åpnes for helårig petroleumsvirksomhet i de nordligste havområdene. Det er av nasjonal strategisk betydning at Norge deltar i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland.
• Det foreslås et rammeprogram for kompetanseoppbygging i leverandørindustrien i nye aktivitetsområder. Det må legges til rette for internasjonalisering av leverandørindustrien.
• Det må utvikles en nasjonal strategi for kraftig økning i bruken av naturgass i Norge. Det foreslås opprettet et statlig selskap for medvirkning til utbygging av infrastruktur for distribusjon av gass til industrianlegg.
• Utvalget vil "gjøre reiselivsnæringen til et nasjonalt satsingsområde". Det foreslås utviklet en nasjonal reiselivsstrategi i samspill mellom næringen og myndighetene. Reiselivsstrategien foreslås bygd på "nærhet til naturen", dels gjennom opplevelsen av det ekte, uberørte og stille, og dels gjennom aktiv utnyttelse av naturen gjennom sport og spenning.
• Hovedvekten foreslås lagt på internasjonal markedsføring av Norge som reiselivsmål, framfor markedsføring av enkeltprodukter eller regioner. Bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren må sertifiseres for å tilfredsstille bestemte kvalitetskrav og delta i en felles finansiering av markedsinnsatsen. Det iverksettes et eget opplæringsprogram basert på reiselivsprofilen.
• Det satses på "kystturisme" etter mønster av det landbruket har utviklet innen "gårdsturisme".
• Den statlige reiselivspolitikken foreslås samordnet bedre gjennom en egen enhet i Nærings- og handelsdepartementet.