Aftenposten opplyser i dag at ankeorganet i asylsaker, Utlendingsnemnda (UNE), overprøver vedtak i Utlendingsdirektoratet (UDI) som er basert på en instruks fra Regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Denne praksisen har ikke støtte fra Regjeringen, opplyser statssekretæren.

– Risiko for kjønnslemlestelse vil etter en individuell vurdering kunne være en god grunn til å få asyl i Norge. Dette dreier seg imidlertid om familier som ligger an til å få avslag på sin asylsøknad fordi de ikke har behov for beskyttelse, og heller ikke har påberopt fare for kjønnslemlestelse under asylsaksbehandlingen. Spørsmålet er hvorvidt forvaltningen i slike typer saker på eget initiativ skal utrede risikoen for kjønnslemlestelse. Departementet har ikke samtykket til en slik praksis, sier Riber-Mohn.

En viktig årsak er i følge statssekretæren at man ikke har hjemmel for å pålegge foreldrene å gi barnet en obligatorisk helseundersøkelse, og heller ikke til å intervjue barnet uten foreldrenes samtykke og tilstedeværelse.

– Vi mente derfor at forutsetningene for en praksisendring ikke var tilstede. Det skyldes manglende muligheter for kontroll av om barna eventuelt allerede var omskåret eller muligheter som vil gi barna beskyttelse mot en framtidig kjønnslemlestelse etter at de var gitt opphold.

Riber-Mohn opplyser at UNE er et uavhengig domstoltslignende organ, og bare kan styres gjennom forskrift eller lov.

– UNE er derfor ikke bundet av instruksen vi har gitt. Men når det nå viser seg at UNE mer eller mindre konsekvent overprøver UDI-vedtak som skyldes instruks fra Regjeringen, må vi vurdere å utarbeide en presiserende forskrift. De overordnede linjene i innvandringspolitikken skal selvsagt legges av storting og regjering, slår Rieber-Mohn fast.

Hun opplyser videre at det nå settes ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom hele klagesaksbehandlingen i asylsaker med sikte på en sterkere politisk styring av praksisen.