Etablering av en RITS-ordning i Tromsø er grunngitt i behovet for å styrke beredskapen i nordområdene, et behov som bl.a. blir påpekt i DSBs Nasjonal Sårbarhets- og Beredskapsrapport (NSBR) 2009. Tromsø Brann og Redning er ansett for å ha et meget ressurssterkt brannvesen, både personell-, utstyrs- og kompetansemessig.

Styrket beredskap til sjøs

Regjeringen har besluttet at ordningen med Redningsinnsats til sjøs (RITS) skal utvides fra fire til syv brannvesen i kommuner langs norskekysten.

Beredskapen omfatter en spesialstyrke fra hvert brannvesen, som har fått betegnelsen RITS, og som kan settes ombord på en havarist enten fra sjøen eller fra luften. RITS er primært ment som en bistand til redning av liv i de tilfelle hvor en ulykke er av så stort omfang at skipets besetning ikke er i stand til å håndtere den alene.

Med denne utvidelsen sørger Regjeringen for at vi langs Norges kyst, også lengst i nord, får en enda sterkere beredskap til sjøs og best mulig kompetanse og materiale til å håndtere hendelser, sier leder for Justiskomiteen Anne Marit Bjørnflaten.

Når dagens ordning utvides med Tromsø som én av tre nye kommuner, oppnås landsdekkende beredskap med ca. to timers responstid til de mest trafikkerte deler av norsk økonomisk sone.

Tromsø, Ålesund og Stavanger

Justisdepartementet vil be Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å iverksette utvidelse av RITS-ordningen til også å omfatte Stavanger, Ålesund og Tromsø i 2009. Beslutningen om utvidelse av RITS-ordningen er basert på en anbefaling i en rapport utarbeidet av DSB.

Økt beredskap for redning til sjøs

Brannvesenet har en lovpålagt plikt til å bistå ved branner i skip og andre ulykkessituasjoner til sjøs. Bistanden er et supplement til et skips egen brannberedskap. I tillegg har DSB i dag en avtale med noen brannvesen langs kysten om å ivareta en utvidet beredskap for å yte bistand. Disse er i dag lokalisert i Oslo, Larvik, Bergen og Bodø.

Utvidelsen av RITS-ordningen dekkes over Justisdepartementets budsjettområde og skal ikke medføre ekstrautgifter for kommunene. Materiell og opplæring er en engangsinvestering, kostnadsberegnet til samlet ca. 4 millioner kroner. I tillegg er de årlige driftsutgiftene beregnet til samlet ca. 500 000 kroner.