Regjeringen fremmer i dag forslag om lovendringer i flere lover for å bedre unge lovbryteres rettsstilling ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av tilpasset straffereaksjon og under straffegjennomføringen. Regjeringen har arbeidet målrettet med tiltak overfor barn og unge som begår kriminalitet, blant annet knyttet til forebygging, økt bruk av konfliktråd og straffereaksjoner med rehabiliterende innhold.

– Det sentrale er å få ungdom ut av kriminalitet, sier Knut Storberget.

Ungdomsstraff

For å redusere antall barn i fengsel, foreslår regjeringen å innføre en ny straffart, ungdomsstraff , for de mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Det er 20 år siden sist det ble innført en ny straffart. Sosial kontroll skal, gjennom tett oppfølging, erstatte fengselets fysiske kontroll.

– Det virker ikke rehabiliterende på ungdommer å være sperret inne sammen med tunge voksne kriminelle – tvert i mot kan det fungere som “forbryterskole”. Det viktigste for unge lovbrytere er at det kommer en rask, resolutt og riktig reaksjon, sier Storberget.

Den nye ungdomsstraffen idømmes av domstolen. Den innebærer at den domfelte skal gjennomføre et ungdomsstormøte tilrettelagt av en ungdomskoordinator tilknyttet konfliktrådet. Deltakerne i ungdomsstormøtet er de parter som er berørt av saken (fornærmede, domfelte og deres verger), samt instanser som kan bidra med tiltak (kriminalomsorg, politi, barnevern, skole, frivillige organisasjoner, lokale klubber etc.). De involverte parter og ungdomskoordinatoren skal sammen utarbeide en ungdomsplan. Det skal utpekes et ungdomsteam som skal følge opp barnets gjennomføring av planen, som vil vare fra 6 måneder til 2, maksimalt 3 år. 

Krevende

Reaksjonen er krevende, med lang oppfølgingstid og strenge kontrolltiltak, og kan inneholde samfunnsnyttig tjeneste, møte for politiet, ruskontroll, oppfølging knyttet til arbeid eller opplæring. Den unge lovbryteren må jobbe aktivt for å komme ut av en kriminell løpebane. Ungdomsstraffen krever også involvering av lovbryters private nettverk, justissektorens ulike ledd, og andre offentlige instanser, som alle skal bidra til individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede skal kunne involveres. Hensikten er å øke domfeltes forståelse for konsekvensene av handlingen for alle som er berørt.

– Satsingen er i tråd med kravene i Barnekonvensjonen om at fengsel for barn kun skal brukes i helt spesielle saker når alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige, sier justisministeren.

Av de andre forslagene kan nevnes at barneverntjenesten vil få plikt til å møte i fengslings­møter. Barnevernet vil også få en viktig rolle i gjennomføringen av ungdomsstraff, og under soning i ungdomsenhetene.

– Jeg er glad for at denne lovendringen gjør at flere barn får bedre soningsrammer og at fengsel bare skal benyttes i helt særlige tilfeller.  Loven vil styrke samarbeidet mellom barnevernet og kriminalomsorgen, slik at barnet får en bedre oppfølging, sier barneminister Audun Lysbakken (SV).

Les mer:

• Økt innsats mot terror 
• Hva er riktig straffenivå?