Trafikkdata lagres allerede i dag i 3-5 måneder av teleselskapene, blant annet for å sende oss riktig regning. Dette vil teleselskapene fortsette med. Det som er nytt, er at det vil bli en plikt til å lagre trafikkdata for å bekjempe kriminalitet. Noen flere data skal lagres, og lagringstiden er forslått økt til tolv måneder. For å styrke personvernet og sikkerheten til dataene som skal lagres, er det foreslått strenge regler for tilgang til data. Det må være krav til mistanke om at det er begått alvorlig kriminelle handlinger, der dataene kan brukes som bevis. Og politiet må få tillatelse av en domstol for å få tilgang til data de trenger for å oppklare alvorlige straffesaker.

Stortingets transport- og kommunikasjonskomité behandler lovforslaget. SV og Senterpartiet har tatt dissens. Stortinget har nylig hatt høring. Høyre har vedtatt at de vil skjerpe kravene til lagring av trafikkdata, samt skjerpe personvernet.

Hvorfor er det så viktig å innføre EUs datalagringsdirektiv, Anne Marit Bjørnflaten?

– Det handler i bunn og grunn om å gi politiet nødvendige verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet. I tillegg styrker vi personvernet. Med datalagringsdirektivet får politiet verktøy som kan bidra til å oppklare kriminalitet på tvers av landegrenser. I dag lagres trafikkdata kun for kommersielle hensyn. Trafikkdata fra telefoni lagres i opptil 3 eller 5 måneder, mens data om brukeridentitet bak dynamiske IP-adresser kun kan lagres i kun opptil 21 dager.Bakgrunnen for lovforslag er at dette ikke lenger er tilstrekkelig. Vi er avhengig av at kommunikasjonsdata lagres av samfunnshensyn. Et av de viktigste verktøyene når alvorlig kriminalitet skal oppklares, er analyse av kommunikasjonsdata. Datatilsynets grense på 21 dager for å dekke slike hensyn er for lite. Kripos har i flere saker opplevd at etterforskning må stanses fordi data er slettet, sier Bjørnflaten.

Finnes det noe alternativ?

– Mitt svar er nei. Vi er avhengig av å legge til rette for internasjonalt politisamarbeid, det betyr at vi bør ha noenlunde like regler for å lagre trafikkdata, påpeker Bjørnflaten

Debatten har vært preget av personvernet – Blir personvernet ivaretatt?

– Det stemmer at Datalagringsdirektivets krav til lagring innebærer et inngrep i personvernet. Men vi har foreslått gode verktøy for å sikre at personvernet blir ivaretatt, gjennom lokal lagring og strenge vilkår samt domstolskontroll med utlevering av data. Vårt forslag har ingen ting med overvåkning å gjøre. I utgangspunktet har ikke politiet tilgang til noen data. De kan kun få tilgang til utvalgte data på nærmere bestemte vilkår. Jeg mener vi må få en bredere debatt om personvern enn å hindre politiettilgang til viktige bevis. Det er etter mitt syn viktig at vi også får debatt om hvordan vi kan ivareta personvernet på andre samfunnsområder. Særlig bør vi få en debatt om de data som kommersielle aktører lagrer om oss knyttet til vår bruk av mobiltelefoner og sosiale medier på internett til bruk i målrettet markedsføring. Der lagres etter mitt syn svært personsensitive data, og vi har for liten oversikt over hvor godt personvernet blir ivaretatt. Derfor er jeg glad for at Høyre også har tatt opp behovet for en bredere personverndebatt. - Vi må få en personverndebatt som går ut over det som ligger i regjeringens forslag om å få et nasjonalt regelverk for lagring av trafikkdatas som tilfredsstiller kravene i EUs datalagringsdirektiv, sier Bjørnflaten.

Hva skjer videre nå?

– Nå skal partiene på Stortinget forhandle seg fram til en løsning. Resultatet vil bli at Norge får flere verktøy for å bekjempe alvorlig kriminalitet, samtidig som vi parallelt med dette styrker personvernet, sier Anne Marit Bjørnflaten, transport- og kommunikasjonspolitisk talsperson.