Ser man på antallet sysselsatte i kommunene får man samme bilde: 47 920 under Stoltenberg-regjeringen, minus 1640 under Bondevik-regjeringen med Erna Solberg som ansvarlig statsråd. Tallene viser utviklingen til og med fjerde kvartal 2008. I kommuneopplegget for 2009 fikk kommunene 8,4 milliarder kroner mer, hvorav 4,7 var frie inntekter. Tiltakspakken i slutten av januar inneholdt 6,4 milliarder kroner til kommunene, hvorav 1,2 milliarder kroner var frie midler. I den grad dette har ført til flere årsverk i kommunene, vil det altså komme i tillegg.

- Klargjørende

Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talsmann og leder i Stortingets kommunalkomité, Tore Hagebakken (bildet), mener tallene fra SSB er klargjørende:

- De rødgrønne partiene har tilført kommunesektoren mye penger. Samtidig har opposisjonen forsøkt å skape mye tallforvirring i debatten om kommuneøkonomien. Én ting er at inntektssystemet ikke er direkte lettfattelig for de uinnvidde. En annen er de uforutsett høye ekstrakostnadene som de gode tidene i norsk økonomi påførte kommunene. Mangel på arbeidskraft i bygge- og anleggsbransjen presset opp prisen på alt som skulle bygges og vedlikeholdes. Rentekostnadene steg. Gode lønns- og trygdeoppgjør slo ut i økte lønns- og pensjonsutgifter. Ikke alt lot seg beregne på forhånd, og nettotall ble ikke bare nettotall. Men tallet på årsverk viser med all tydelighet vår satsing.

- Flatterende for Erna

Han hevder videre at SSBs tall er flatterende for Erna Solberg og Bondevik II-regjeringen.

- Det mange glemmer er at regjeringen den gangen ble tvunget, gjennom sine budsjettforlik på Stortinget, til å bevilge mer til kommunene enn de selv foreslo. Ikke minst var dette tilfelle da de forhandlet budsjett med Arbeiderpartiet for 2004. Det er ingen tvil om at situasjonen i kommunene hadde vært enda vanskeligere om den rene Høyre-politikken hadde blitt trumfet gjennom, sier Hagebakken.