Navigasjonssti
Undermeny
Svar på Bellonas biodieselpåstander
Dagbladet i dag kommer Bellona med en rekke påstander om at Stoltenberg bløffer om biodiesel. Her er våre svar på biopunktene:
1. ”feil”:
Kombinasjonen av avgift for alt biodrivstoff, omsetningspåbud og nye miljøkrav vil fremme nye typer biodiesel som ikke er basert på matvarer.
Bellonas kommentar:
Helt feil, Jens sin politikk sikrer kun tradisjonelt biodrivstoff, ikke nye typer. Avgiften er kroken på døra for å bruke trevirke, avfall, alger og lignende på tanken. Omsetningspåbudet hjelper bare fram rapsolje, og ikke nye innovative produkter. Årsaken til det er at det nå overlates til Esso og Shell å kjøpe inn biodiesel for å blande inn i vanlig diesel, og de tør ikke prøve ut for eksempel avfallsbasert diesel, fordi dieselen skal kunne brukes av absolutt alle dieselbiler i landet.
Vårt svar:
Hele poenget med bærekraftskrav er å bidra til at det biodrivstoffet som omsettes i Norge, er klimavennlig. For å bidra til å utvikle klimavennlig biodrivstoff her i landet - basert på norsk trevirke - øker vi bevilgningen til dette med 100 mill. kroner neste år.
Avgiftsfritak for biodiesel er derimot et lite egnet virkemiddel til å fremme klimavennlig biodiesel, siden avgiftsfritaket likebehandler all biodiesel.
2. ”feil”:
Nye miljøkrav vil gjøre norsk biodiesel mer miljøvennlig, og sikre at det ikke kommer mat på tanken.
Bellonas kommentar:
Det er bra det kommer miljøkrav, men den biodieselen som omsettes i Norge, både importert og norskprodusert, tilfredsstiller disse kravene allerede, med en gjennomsnittlig utslippsreduksjon på 65 %. Mye av dette kommer fra landbruksråvarer, som produseres bærekraftig i henhold til kriteriene.
Vårt svar:
Det er bra om den biodieselen som omsettes i Norge, holder høy kvalitet. Men i dag er dette basert på frivillige ordninger. Gjennom å innføre bærekraftskrav sikrer vi miljøkvaliteten.
3. ”feil”:
Miljøkravene blir et konkurransefortrinn for norske biodieselprodusenter, hvis de driver miljøvennlig, mens avgiften på sin side rammer alle biodieselprodusenter likt, norske og utenlandske.
Bellonas kommentar:
Norske biodieselprodusenter konkurrerer først og fremst med fossil diesel, som ikke stilles overfor bærekraftskrav i det hele tatt. Det hjelper ikke om man er konkurransedyktige mot tyskere, når hovedkonkurrenten er norskprodusert fossil diesel.
Vårt svar:
Poenget med omsetningspåbud er et vi sikrer en omsetning. I dag er det garantert at 2,5 prosent av det omsatte drivstoffet er biodrivstoff. Fra 2011 tar vi sikte på å doble dette nivået.
4. ”feil”:
Avgiftsfritak kan koste opptil 16 milliarder kroner, og føre til kutt i eldreomsorg og skole.
Bellonas kommentar:
Avgiftsfritak for B100, altså ren biodiesel, ville kostet i størrelseorden 50-100 millioner neste år.
Vårt svar: En fullstendig overgang fra bensin og autodiesel til avgiftfri biodiesel ville gitt staten tapte inntekter på 16 mrd. kroner. En slik utvikling vil selvsagt ta tid, men eksempelet viser også at selv en innfasing på 10, 20 eller 30 pst. innebærer milliardbeløp.
5. ”feil”:
Avgiftsfritaket førte til mer biltrafikk, og det setter avgiften nå en stopper for
Bellonas kommentar:
Helt feil, biodiesel er så mye dyrere å produsere enn fossil diesel, at biodiesel uten avgift bare er marginalt billigere forurensende diesel. Effekten av avgiften er derfor akkurat like mye trafikk, men med høyere utslipp.
Vårt svar:
Dersom avgiftsfritaket hadde blitt videreført, hadde det alt vesentlige av diesel som omsettes i Norge blitt litt billigere. Det hadde gjort det noe billige å kjøre bil, og kunne følgelig ført till noe økt biltrafikk.
6. ”feil”:
Vi dobler markeder for biodiesel, når omsetningspåbudet dobles fra 2,5 til 5 prosent i 2011.
Bellonas kommentarer:
Ifølge bransjeorganisasjonen Norsk Petroleumsinstitutt, er andelen biodrivstoff allerede oppe i 3,5 prosent.
Vårt svar:
Norsk Petroleumsinstitutt regner med at årsgjennomsnittet vil ligge på et nivå rundt 2,5-3 pst. for 2009. En økning i omsetningspåbudet til 5 pst. vil derfor sikre en størrelse på markedet som er inntil dobbelt så stort som omsetningen i 2009.
En økning av omsetningspåbudet til 3,5 pst. vil samtidig forhindre at omsetterne skal kunne gå tilbake til en lavere innblandingsgrad av biodrivstoff, enn det en har oppnådd i høst.
7. ”feil”:
En FN-rapport advarer mot biodrivstoff
Bellonas kommentar:
Feil, UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i fremtidens mer klimavennlige transportsektor. UNEP understreker også at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff, så er det meste av det som blir produsert i dag både klimavennlig og bærekraftig.
Vårt svar:
FNs rapport legger vekt på at det er et behov for en mer nyansert tilnærming til biodrivstoff som klimavirkemiddel. Rapporten konkluderer blant annet med at myndighetene bør revurdere målene for bruk av biodrivstoff og legge vekt på bærekraftkriterier; forske på nye typer biodrivstoff; føre en politikk for å redusere samlet drivstoffbruk. Alle disse punktene er i tråd med regjeringens politikk på dette området.
8. ”feil”:
CO2-avgiften på fossil diesel skal sikre at klimavennlig drivstoff sin konkurransekraft.
Bellonas kommentar:
Folk tror kanskje at man betaler en skyhøy CO2 avgift for diesel. Det er feil, den er 57 øre per liter. Det er ikke mer enn prisene varierer på pumpa fra uke til uke. I tillegg betaler vi en generell dieselavgift på kr 3,50. Biodiesel har vært fritatt for begge, men nå må biodiesel betale 3,50. Det er klart at ny miljøteknologi ikke klarer å konkurrere ut billig fossil energi, hvis konkurransefordelen skal være bare 57 øre!
Vårt svar: Omsetningspåbudet sikrer bruka av biodrivstoff i Norge. For øvrig utgjør CO2-avgiften om lag 214 kroner per tonn CO2-utslipp. Det er godt over nivået på kvoteprisen på utslippsreduksjoner i EUs kvotemarked som i den siste tiden har ligget på om lag 100-150 per tonn CO2.
9. ”feil”:
Jens snakker om at biodiesel er mat på tanken.
Bellonas kommentar:
Førstegenerasjonsbiodiesel kan være mye forskjellig. For eksempel kan det være basert på på avfall og restprodukter som ingen har bruk for. Hva er galt med å bruke slakteavfall og fiskeslo eller frityrfett fra McDonalds til å omdanne til diesel? Raps og soya brukes til å lage dyrefôr, og fettrestene kan bli til diesel. Vi arbeider sammen med selskaper som prøver å dyrke alger til biodrivstoff, og alt dette er førstegenerasjon, og det er likevel bærekraftig.
Så finnes det eksempler på dårlig førstegenerasjons diesel. Som palmeolje. Men den har aldri vært på den norske markedet. Ingenting tyder på at det har blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge, men når du hører på Arbeiderpartiet, virker det som denne ikke-eksisterende importen er vårt største samfunnsproblem!
Vårt svar:
Markedet for biodrivstoff er internasjonalt og ulike kvalitetstyper av biodrivstoff kan derfor importeres og selges i Norge. Avgiftsfritaket skilte ikke mellom ulike typer biodrivstoff. Regjeringen ønsker derfor å innføre bærekraftskriterier som sikrer god klimaeffekt av biodrivstoffet i det norske markedet.
Publisert 26.11.2009