E-postOg nå i jula er gresset fortsatt grønt i store deler av landet. Forskere varsler om at dette er bare begynnelsen. Vi må regne med milde vintre framover.
- Dette er skremmende. Nå ser vi at klimaet er i endring. Ingen kan lenger påstå noe annet, sier Jens Stoltenberg. Nå vil han at Norge skal gå i front for å møte klimautfordringene.
Månelanding på Mongstad
Tidlig i høst ble regjeringen og Statoil enige om å etablere verdens største fullskala CO2-renseanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mongstad. Renseanlegget skal stå klart innen utløpet av 2014. Første trinn av CO2-håndteringen skal være på plass samtidig med oppstart av det planlagte kraftvarmeverket i 2010.
Flere har sammenliknet vedtaket med amerikanernes visjon om månelanding. I 1961 erklærte president John F. Kennedy i sin berømte tale til kongressen at amerikanerne skulle bli de første til å landsette et menneske på månen og returnere trygt til jorden innen utgangen av tiåret. Dette var starten på historiens største satsning på ett enkelt teknologisk prosjekt.
- Fellestrekket med visjonen om CO2-rensing er absolutt til stede. Kennedy satte et mål for hvor de skulle før teknologien fantes, og de satte et mål i et kappløp om tid. Vi vet at det går an å rense CO2. Vi har gjort det på sokkelen i årevis, og vi gjør det i småskala på land. Det vi ikke har gjort, er å gjøre det i stor skala og med teknologi som gjør det lønnsomt. Først da vil det bli et gjennombrudd, sier Jens Stoltenberg.
Han legger til at i likhet med amerikanerne jobber også vi i et kappløp med tiden.
- Ikke mot en bestemt konkurrent, men likevel mot en ytre trussel: drivhuseffekten. Vi må klare å løse verdens energiutfordringer på en måte som ikke bidrar til å forverre klimaet, understreker han. Målet er å få på plass en teknologi som både er kommersiell og som kan overføres. - Det er når vi klarer å rense kullkraftverkene i Kina, at vi begynner å nærme oss løsninger, understreker han.
Verden venter
Statsministeren er opptatt av det spesielle ansvaret Norge har. Som vannkraft- og oljenasjon og som verdensledende innen energi - og petroleumsteknologi.
- Vi merker at andre land følger med på hva som skjer hos oss og venter på resultater. Når jeg møter folk som Bill Clinton, Javier Solana og Tony Blair, er spørsmålene deres "Hva skjer hos dere nå? Får dere til å rense CO2?". Ryktene går om at vi er nær et gjennombrudd, forteller Stoltenberg. Gjennom vedtaket om full CO2-rensing på Mongstad det satt klare datofrister for måloppnåelse.
- Vi håpet alle at det ville være mulig å få i gang rensingen før - så tidlig som mulig har hele tiden vært målet. Oppstart med rensing i 2010 og full rensing fra 2014 var det vi fikk til. Målet er noen år fram i tid, men innsatsen begynner nå, sier han og legger til: Jeg tror ingen i ettertid mente at siden amerikanerne ikke nådde målet om månen før 1969, så kunne de like gjerne latt det være.
Kamp for kvoter
Like etter sommeren var tidligere visepresident i USA, Al Gore, i Norge for å vise fram klimafilmen "En ubehagelig sannhet". Møtet etter filmen var ikke første gang Stoltenberg møtte Gore.
- Jeg var med på klimaforhandlingene på begynnelsen av 1990-tallet. Der var også Gore. Hans store kampsak var - da som nå - å få på plass en internasjonalt regime for klimakvoter. Vi klarer ikke å løse klimautfordringene uten slike mekanismer, tror Jens Stoltenberg. Han er svært glad for bevegelsen i miljøorganisasjonenes syn på kvoter.
- Mange av miljøbevegelsens representanter har vært prinsipielt i mot kjøp av kvoter, som om det er mer høyverdig å rense dyrt hjemme enn billig ute. Derfor er det gledelig å se at flere organisasjoner nå oppfordrer til kjøp av klimakvoter som julegave i år. Det er en viktig anerkjennelse av kvoteprinsippet, mener Stoltenberg.
Han er opptatt av åunderstreke at dette er et globalt problem som krever globale løsninger. - Jeg er selvsagt for at vi skal bidra hjemme - og det gjør vi, men det viktigste må jo være hva vi klarer i fellesskap internasjonalt - ikke ren samvittighet nasjonalt.
I front for Kyoto
I budsjettet for 2007 er det satt av 100 millioner kroner til kjøp av klimakvoter. - Vi skal holde vår del av avtalen. Alt vi gjør, skal skje innenfor forpliktelsene fra Kyoto, understreker Stoltenberg.
De internasjonale klimaforhandlingene i Nairobi ble avsluttet 17. november, uten å ha kommet vesentlig nærmere en ny klimaavtale, bortsett fra enighet om et arbeidsprogram for framforhandling av nye forpliktelser under Kyotoprotokollen som bare omfatter industriland. - Det er skuffende at man ikke kom lenger. Uten at USA, Australia og utviklingsland tar på seg ansvar blir virkningene for svake, mener Stoltenberg. For Norge er det viktig at arbeidsprogrammet legger opp til at disse forhandlingene kan avsluttes tidsnok til at det ikke blir noe mellomrom mellom nye og eksisterende forpliktelser.
- Vi har dårlig tid. Nå vil Norge ta kontakt med andre land for å videreføre