Det er vedtatt en god og balansert pakke av beslutninger i Cancun. Dette er et gjennomarbeidet kompromiss der alle land har fått gjennomslag for noe som er viktig for dem. Pakken er en forankring av Københavnavtalen, noe som har stor betydning for de videre klimaforhandlingene.

– Norge er spesielt fornøyd med at det er enighet om en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland. Denne mekanismen vil gi viktige retningslinjer for skogsamarbeidet som ble etablert i Oslo i mai i år. Det er også gledelig at karbonfangst og –lagring har kommet inn under den grønne utviklingsmekanismen, som Norge har jobbet for lenge, sier Stoltenberg.

Det er også enighet om etableringen av et grønt fond. Sluttrapporten fra FNs høynivågruppe, som ble ledet av Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles Zenavi, blir et viktig grunnlag for den videre diskusjonen om hvordan det grønne fondet skal fylles med penger.

– Avtalen skyldes i hovedsak det veldig gode Mexicanske lederskapet av prosessen og møtet i Cancun. De har hatt en inkluderende prosess, og alle viste vilje til å inngå kompromisser for å samle seg om en vei framover. Dette er avgjørende for de videre klimaforhandlingene, sier Stoltenberg.

– Cancun-avtalen bidrar til å gjenopprette tilliten til FN-prosessen og skaper nytt håp for at verdenssamfunnet kan løse klimakrisen. Avtalen gir et godt grunnlag for å komme fram til en bindende klimaavtale, og dette er vi veldig fornøyd med, sier Stoltenberg.

Punkter fra klimaavtalen i Cancun:

• Målet om å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader ble bekreftet
• Utslippsmålene fra Københavnavtalen ble nedfelt i vedtaket. Avtalen oppfordrer landene til å skjerpe utslippsmålene.
• Det ble fastsatt gode rammer for hvordan landene følger opp sine utslippsmål gjennom rapportering og kontroll.
• Det ble vedtatt en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland.
• Det ble etablert et grønt fond for klimatiltak i utviklingsland. Høynivågruppens finansieringsrapport, som ble ledet av statsminister Jens Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles, er et viktig grunnlag når man i 2011 skal diskutere hvordan det grønne fondet skal fylles med penger.
• Det blir økt satsing på teknologioverføring fra industriland til utviklingsland
• Det ble besluttet å ferdigstille arbeidet med en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen så raskt som mulig, men uten at alle betingelser er klarlagt.
• Norge kunne ønske at avtalen hadde større ambisjoner om utslippskutt og at den pekte tydeligere fram mot et juridisk bindende avtale. Men avtalen blokkerer ikke for en juridisk bindende avtale. I 2011 vil man forhandle om mulige alternativer for endelig juridisk form på en helhetlig og global klimaavtale

Bildet: Jens Stoltenberg og FNs generalsekretær Ban Ki-Moon Foto: SMK