Regjeringen la fredag fram forslag for Stortinget til lovendringer som bygger på at landets vasskraftressurser skal være i folkets eie og forvaltes til fellesskapets beste.

Gode vilkår for kraftintensiv industri er summen av ulike enkeltelementer. Lovfesting av adgangen til omgjøring er ett slikt element som bidrar til fortsatt industriutvikling.

Omgjøringsadgangen innebærer at selskaper som selger kraftverk til offentlige eiere, kan sikre seg langsiktig krafttilgang gjennom deleierskap i offentlige eide selskaper.

-Vi mener løsningen som nå er valgt, bidrar til at kraftintensiv industri i Norge sikres tilgang på kraft, og er dermed med å legge grunnlag for langsiktige investeringer for de berørte selskapene, sier Dag Terje Andersen.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget om utleie av kraftverk våren 2009.

Sikrer vannkraften

- Forslaget til ny lov om hjemfall sikrer at Norge beholder kontrollen over vannkraften vår, sier Terje Aasland, stortingsrepresentant og medlem i energi- og miljøkomiteen. Det offentlige eierskapet til vannfall og kraftverk styrkes, og sikrer at landets vannkraftressurser forblir i offentligeie og underlagt offentlig styring.

- Dette er svært gledelig at vi har kommet frem til en slik god ordning. Dette er ikke bare viktig for industrien, ansatte og lokalsamfunn som nå sikres stabil og trygge energiressurser, men også for Norge som fremtidig industrinasjon, sier Aasland.

- Uten at en rød-grønn regjering ville hjemfallsordningene nå vært historie og privatiseringen startet. Høyre og Fremskrittspartiet har progamfestet at de vil selge arvesølvet vårt. Et salg de store internasjonale selskapene hadde tatt vel i mot. Heldigvis sikrer dette lovforslaget at vi ikke selger ut fellesressursene våre, sier Aasland.

Spørsmålet om hjemfall har vært diskutert i flere år. Den forrige Bondevik-regjeringa ønsket å fjerne hjemfallet, men snudde når det ble klart at over 90 prosent av befolkningen ønsket offentlig eierskap og kontroll til vannkraftressursene. Regjeringen tapte i fjor en sak i EFTA-domstolen om måten hjemfallsretten ble praktisert på, men dette forslaget trygger det offentlige eierskapet til vannfallene.

Fjerner usikkerhet

- Forslaget vil legge all usikkerhet om offentlig eller privat eierskap over vannkraftressursene til side. Den kraftkrevende industri gis nå mulighet for å delta i produksjonsutvikling og i muligheten til langsiktige og konkurransedyktige kraftkontrakter i bunn. Ordningen med at private kan eie en tredel i offentlige selskaper blir derfor videreført. Det gir store muligheter for industri og lokalsamfunn, sier Aasland.

Forslaget kan bidra til gode forhold for den kraftforedlende industri. Hvis private aktører vil utvikle industrikraftmodeller slik vi ser i noen EU-land, vil dette forslaget ikke være til hinder for dette. Dette er også modeller som fagbevegelsen støtter.

- Opposisjonen prøver å vri fokus bort fra det politisk viktige i denne loven og over på behandlingstiden i Stortinget. Jeg tror at alle de berørte parter – industri, fagforeninger og lokalsamfunn er mer opptatt av at vi faktisk sikrer deres fremtid i dag, enn at enkelt politikere vil gni litt ekstra på teksten.

- Realitet er at behandlingstiden ikke er avgjørende for Høyre og Fremskrittpartiet. De vil privatisere uansett, avslutter Terje Aasland, stortingsrepresentant og medlem i energi- og miljøkomiteen.

Det nye lovforslaget til hvem som skal eie vannkraften skal avgjøres i Stortinget før ferien.