Mitt parti, Arbeiderpartiet, har tatt avstand fra bygging av atomkraftverk i Norge. Det er meget gode grunner for fortsatt å stå på dette standpunktet.

Jeg har sammen med andre nylig vært i Sellafield i Storbritannia for å møte eierne, driverne og inspektørene ved atomgjenvinningsanlegget der. Alvorlige uhell ved dette anlegget styrker ikke tilliten til Sellafield. Og det er god grunn til å tro at atomgjenvinningsanlegg andre steder i verden kan være langt verre.

Problemet med bruk av atomkraft er ikke først og fremst knyttet til selve driften av atomkraftverk, selv om vi har hatt mange meget alvorlige hendelser, for eksempel Tsjernobyl-katastrofen for ca. 20 år siden, og nå sist sommer en nestenkatastrofe ved det svenske Forsmark-atomkraftverket. Mange trodde kanskje at svenske atomkraftverk var trygge og sikre!

Det som kanskje kan bekymre enda mer enn dette, er at det ikke finnes noen løsning noe sted i verden på å kvitte seg med brukt atomkjernebrensel på en sikker måte og slett ingen metode for å ufarliggjøre dette. Atomavfall kan bare lagres, ikke uskadeliggjøres.

I Sverige og Finland har det foregått omfattende forskning gjennom vel 20 år på å finne en metode for å lagre sitt eget atomavfall fra sine egne atomkraftverk i stabil fjellgrunn 400 til 500 meter under bakken. I Sverige håper de på å kunne begynne lagring av sitt avfall som nå ligger i vannbad, etter 2020. De vil da ha brukt ca. 40 år på forskning og testing og til en kostnad på opp mot 50 milliarder kroner etter det jeg har hørt antydet.

Dette viser at det ikke finnes noen snarvei eller lettvinte løsninger. For meg var det en helt absurd opplevelse å gå gjennom forsøksanlegget i Sverige i Oskarshamn 450 meter under bakken.

I Sellafield kunne jeg ved selvsyn oppleve at enorme mengder flytende høyradioaktivt avfall var lagret i tanker i bygninger oppå bakken, en avfallsmengde det kunne produseres 4000 atombomber av eller en mengde tilsvarende 100 ganger større en Tsjernobyl-utslippene. Et alvorlig uhell her og store utslipp til luft ville ødelegge store deler av Europa, også Norge!

Avfallet her er i hovedsak forårsaket av gjenvinningsprosesser av brukt atombrensel. Britene håper å kunne finne lagringssteder en gang etter 2040.

I Sellafield fikk jeg også se det nå stengte atomkraftverket. Vi fikk opplyst at det fra nå av ville ta ca 85 år å demontere og rydde opp etter at kraftverket stengte i 2003. Slik er det selvsagt også ved nedstengning av atomkraftverk andre steder i verden.

Dette viser at bruk av atomkraft betyr at vi utsetter oss selv og naturen for den mest tenkelige alvorlige trussel. Deler av avfallet er først ufarlig etter nærmere 1 million år. Vi gir våre etterkommende generasjoner en forferdelig arv.