- Bare det at PUK og KDP nå samarbeider om å styre den kurdiske regionen få år etter at de lå i krig med hverandre, er et viktig tegn på dette.

De har fortsatt mange utfordringer igjen, men de er på god vei. Det er et stort behov for skolebygninger og fornyelse av utdanningssystemet.

Det er også store utfordringer når det gjelder miljøvern. For eksempel så bruker ikke sementfabrikkene i det kurdiske området filter, så sementstøvet veller ut av fabrikkene. Forbedring av kvinners rettigheter, dyrevern, infrastruktur og en styrking av demokratiet er andre helt sentrale utfordringer, understreker Hevzy.

Hun har besøkt regionen som deltaker i en SI-delegasjon, og den andre norske representanten var Farida Abbas. Det er første gang offisielle representanter for Sosialistintenasjonalen (SI) besøker et kurdisk område i Irak

- Den kurdiske regionen er utrolig vakker, med gresskledde fløyelsliknende fjell så langt øyet kan se. Vi ble varmt mottatt at president Talabani og andre sentrale tillitsvalgte i PUK.

Sulaymaniyah er en hyggelig by med restauranter og butikker og et blomstrende næringsliv. Fremmedarbeidere fra resten av Irak og nabostatene strømmer til for å få jobber. I denne byen er det ganske fredelig, og det er en solskinnshistorie i forhold til resten av Irak hvor blodet flyter hver eneste dag, sier en imponert Maria Hevzy.

- Utrolig utvikling

Midtøstenkomiteen i SI, som ledes av Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, har en undergruppe som jobber med kurdiske spørsmål. Denne arbeidsgruppa ledes av Conny Fredriksson fra Sosialdemokratene i Sverige.

- Det har skjedd en utrolig utvikling siden jeg var i regionen for første gang i 1992. Den gangen var det dårlige veier og ingen oppvarming av hus. Sivilt samfunn og infrastruktur har gjennomgått kraftige løft i årene som har gått, sier Fredriksson.

Arbeidsgruppa var på besøk hos PUK og Iraks president Jalal Talabani i Sulaymaniyah.

- I arbeidsgruppa er det stort håp om at den positive utviklingen i den kurdiske regionen i Nord-Irak kan ha en viktig smitteeffekt, ikke bare på resten av Irak, men også på nabostatene, sier Maria Hevzy.

Kirkuk

SI-delegasjonen besøkte også Kirkuk. - Dette møtet var viktig fordi det er få som kommer på besøk dit på grunn av sikkerhetssituasjonen. De politiske spørsmålene rundt Kirkuk er svært viktige for Irak, sier Hevzy.

Kirkuk er enormt rik på olje. Saddam Hussein drev en aktiv arabiseringsprosess av byen for å sikre seg arabisk kontroll over oljeressursene. I dag bor både kurdere, turgomaner, abbyssinere og arabere i Kirkuk. Den arabiske delen av befolkningen består av dem som opprinnelig bodde der og tilhengere av Bath- partiet som ble sendt dit av Saddam Hussein for å skape splid.

Da den første irakiske regjerningen tiltrådte etter Saddams fall, var det planen at man skulle starte en såkalt normaliseringsprosess av Kirkuk. Dette betyr at de utplasserte bathistene må flytte, og at Kirkuks opprinnelige innbyggere skal få flytte tilbake.

Denne prosessen var ment å skulle begynne for to år siden og være ferdig ved utgangen av 2007, men ennå har ikke irakiske regjeringer tatt noen skritt i retning av dette. Mange kurdere har allerede begynt å vende tilbake, men møter hjemløshet, fattigdom og en skjør sikkerhetssituasjon.

Flyktningleir

- Vi var på besøk i en flyktningleir i Kirkuk hvor folk har bodd i et idrettsstadion i 2-3 år under umenneskelige forhold. forhold. Hele familier bor på ett rom hvor de må gå på do, lage mat og oppholde seg i ett og samme rom uten tilgang til elektrisitet. Om vinteren blir dette skrekkelig kaldt.

Hvis det skal bli mulig å starte en normaliseringsprosess er det helt nødvendig å skaffe hus til alle disse familiene, og til de som kommer etter hvert, framholder Hevzy.

Etter at normaliseringen er avsluttet skal detholdes en folkeavstemning i Kirkuk som skal gi svar på om byen skal tilhøre den kurdiske regionen eller ikke. Fram til dette skjer, er det lite den kurdiske regionale regjeringen kan gjøre. I mellomtiden er økonomien kjørt helt i grøfta, det er en meget ustabil sikkerhetssituasjon og jobbmulighetene er få. Samtidig blir det lettere og lettere for ekstreme grupper å rekruttere fattigfolk til terroristaktiviteter, noe som bidrar til å forverre situasjonen ytterligere.