Kvinner Kan-kurset holdes i Hanoi og arrangeres av Arbeiderpartiet og Senter for kunnskap og likestilling (KUN).

Vietnam er en ettpartistat, med egne kvoteringsbestemmelser på nasjonalt nivå. I dag er det 25 prosent kvinner i parlamentet.

Målet med kurset er å få flere kvinner inn i politikken, men veien er lang, spesielt for kvinnene som ikke en gang fikk fullføre barneskolen.

• Les mer om Kvinner Kan

Her kan du lese betraktningene til Siri Hov-Eggen og Anne Cathrine Berger fra Ap sammen med Karin Hovde fra KUN:

Kvinner og krisepakker

Mange av oss forbinder Vietnam med krig, båtflyktninger, ferie med smilende mennesker og eksotiske strender.

Vi dro ned for å treffe kvinnene, i landet som huset 84 millioner mennesker. Vi dro til Hanoi, der vi møtte noen av kvinnene som bor i den politiske hovedstaden.

Situasjonen i landet er alvorlig. Landet har lav økonomisk vekst, og er rammet av finanskrisen.

De fleste kvinner er i arbeid, og flertallet jobber i servicenæringen. Staten har faktisk en egen krisepakke for kvinner: industribedrifter får støtte for å ansetter kvinner.

Får ikke lære

På skolene er bildet annerledes. Jentene ofres på mange måter, og derfor er det også en utfordring å få flere kvinner med.

Vietnam er faktisk et av de land som bruker minst penger på skole. Det er vanlig med en halv dags gratis utdanning, resten må foreldrene betale for, som innebærer i praksis at jentene prioriteres bort til fordel for guttene.

FNs CEDAW-rapport, peker nettopp på at dette er en særlig utfordring for Vietnam, og at de bør satse mer på nettopp utdanning.

Utdanning er nøkkelen

Blant våre kursdeltagere, som er kvinnelige kandidater til parlamentet er det bare en av tre kvinner som oppgir å ha fullført barneskolen.

Landet mangler demokrati, har dødsstraff. Noen er rike, mens mange er veldig fattige. Det er denne fattigdommen som gjør at mange familier tar jentene ut av skolen tidlig.

Utdanning er langt fra gratis, så for en fattig familie er ikke skolegang for jenter sett på som en investering, men måles mot datterens arbeidskraft. Jentene passe søsken og hjelpe til i huset.

Dessuten skal døtre gifte seg og flytte til mannens familie. og dermed forlate familien. Guttene derimot, er verdt pengene, for de skal bli hos familien og forsørge dem livet

- Ikke slå

To av tre vietnamesiske kvinner mener at det er akseptabelt at menn slår sine koner eller kjærester.

Etter vår mening betyr dette at landet sliter med svært så tradisjonelle holdninger til likestilling, der mannen er familiens overhode og at vold mot kvinner er et familieanliggende.

Det finnes ingen offisielle tall, men FN antyder at minst 20 prosent av alle familier, har opplevd eller lever med vold i hjemmet.

Menneskehandel er også en stor utfordring, spesielt mot Kina som sliter stort med underskudd på kvinner etter flere tiår med ett-barns-politikken.

Realistisk rollespill

Kvinnene fikk blant annet i oppgave å utføre et rollespill, der hersketeknikker på jobb er tema. Kursene legger vekt på at kvinnene skal lære konkrete ferdigheter, som å stå på en talerstol, debatt- og forhandlingsteknikk og konfliktløsning.

I flere av rollespillene utsatte sjefen sine kvinner for klar kjønnsdiskriminering: Du er for pen, ergo er du ikke smart. Med andre ord virker det som om den mest hyppigste diskriminering av kvinner i arbeidslivet i Vietnam.

Lys i tunellen

Kvinnene vi møter her har målbevisste planer har begynt å ta små steg til målet: At flere kvinner skal ta utdanning.

Disse kvinnene er smarte, og vil jobbe på flere arener på en gang. Spesielt overfor foreldrene.

Mange av foreldrene lever i fattigdom som ikke vi i Norge kan forestille oss. Utdanning kan være en vei ut av fattigdommen, og dermed en vei til mer likestilling og et bedre liv.

Alle foreldre ønsker dette for sine barn. Kvinnene vet at det er en sammenheng mellom utdanning og utvikling. Kunnskap kan forandre liv.

Vi veldig takknemlige for å få lov til å møte disse kvinnene, fortelle dem om vår vei frem, og er imponert over standhaftigheten og dyktigheten til disse kvinnene.

Endring som teller?

Men gjør det en forskjell at tre kvinner fra Norge holder kurs om likestilling for å få flere kvinner inn i politikken i Vietnam? Kan vi gjøre noe?

Vi tror sterkt på det. Kvinnene som deltar er svært åpne og målbevisste. De er glade i landet sitt, men samtidig svært klar over de harde realiteter. Og vil gjøre noe med det. De er rett og slett svært dedikerte.

Likestilling kan lede til et bedre liv. Vi er derfor svært glade for å ha en regjering som faktisk våger å satse på kvinner for utvikling.

I disse tider vedtar Stortinget statsbudsjettet i 2011. Nok en gang har Frenskrittspartiet stemt for å kutte drastisk i bistandsbudsjettet fordi det visstnok er best behov for pengene hjemme.

Kvinnene fra Hanoi har lært oss at det er håp, og at det nytter hvis vi bare vil. Så har du en vilje så kan du klare noe. Hvis de ikke mister håpet så kan i alle fall ikke vi gjøre det.

Hilsen

Siri Hov-Eggen, Anne Cathrine Berger og Karin Hovde