Arbeiderpartiets talskvinne for innvandring og integrering har mye erfaring på feltet. Hun har vært ordfører i Drammen og ble valgt inn på Stortinget første gang i 2005. Nå har hun plass i kommunal- og forvaltningskomiteen og representerer Norge i Europarådet.

Christoffersen kom nylig hjem fra en studietur til København, Stockholm og Brüssel for å lære om hva som fungerer og ikke fungerer.

Språk og arbeid

Inntrykket er at våre naboland er litt bedre til å systematisk integrere innvandrerne i nærmiljøet.

– Både i København og Stockholm var det lett å se at det finnes engasjement og interesse for å finne gode tiltak, sier hun, og trekker videre frem sin egen hjemby, Drammen.

– Der er det mange gode eksempler på integreringstiltak. Drammen er jo den byen etter Oslo som har tatt imot flest innvandrere.

Hun understreker samtidig at Norge riktignok har en høyere arbeidsdeltakelse blant innvanderere enn våre naboland, men mener vi må bli bedre til å ta i bruk de ressursene som innvandrerne har selv.

– Mange bor her et helt liv uten å mestre språket eller komme i arbeid, og det er helt feil, legger Christoffersen til.

• Delta i debatten om bosetting av flyktninger med Lise Christoffersen på Integreringsportalen

Regler og rettsvern

Christoffersen trekker også frem behovet for en mer effektiv behandling av søknadene om asyl og opphold.

– Bare da får vi løst de sakene som ligger i kø, fortsetter hun, og legger til at det er viktig at vi hele tiden jobber for mer helhetlig regelforståelse hos de saksbehandlerne som søkerne først møter, og at det vil bidra til å styrke rettsikkerheten.

– Ved mer effektiv og forutsigbar saksbehandling bidrar vi også til å beskytte asylinstituttet. Denne veien er eneste riktige medisin, slik at vi ikke får mange grunnløse søkere til Norge som ikke har krav på beskyttelse.

Kvinnene er nøkkelen

Christoffersen er også veldig opptatt av å lykkes med integreringen av innvandrerkvinner.

– Vi må arbeide hardere for å gi dem like muligheter til arbeid og utdanning. Vi kan ikke akseptere at innvandrerkvinner har færre rettigheter, eller holdes utenfor i samfunnet, sier hun.

Det er nemlig mange innvandrerkvinner som ikke deltar i samfunnet og dermed har dårligere sosiale vilkår og utsikt til dårligere helse.

– Denne kampen handler om de samme sakene som arbeiderkvinnene har kjempet for i Norge gjennom de siste hundre år, og det er en fanesak hvor vi ikke må vike en tomme, avslutter Christoffersen.

Denne saken ble opprinnelig publisert i Arbeiderpartiets medlemsblad Sammen