Samarbeid om kontrollen på de ytre grensene er en av grunnpilarene i Schengen-samarbeidet. Schengen-landenes politi- og grensekontrollmyndigheter samarbeider med hverandre og med tilgrensende lands myndigheter for å forhindre ulovlige grensepasseringer.

– God kontroll av de ytre grensene er nødvendig innen Schengen-samarbeidet. Prosjektene som finansieres av fondets midler vil bidra til å øke kvaliteten på yttergrensekontrollen, noe som vil komme alle Schengen-land til gode, sier justisminister Knut Storberget.

Norge skal gjennom deltakelse i Yttergrensefondet bistå landene som har ansvaret for yttergrensekontroll og visumutstedelse på vegne av alle i Schengen-samarbeidet. Fondet skal sikre kontrollen av Schengens yttergrenser, og en effektiv håndtering av migrasjonen.

Økt kvalitet

Prosjektene som får støtte av fondet vil bli satt i gang fra og med 2010, og vil bidra til å øke kvaliteten på yttergrensekontrollen. Norge vil også få tildelt midler fra fondet.

– Økt kvalitet på den ytre grensekontrollen vil gjøre oss i stand til å motvirke ulovlig innvandring til Norge, styrke arbeidet mot grenseoverskridende kriminalitet og styrke returarbeidet, sier Storberget.

EUs byrå for samordning av kontroll og overvåking av ytre grenser, Frontex, har en betydelig rolle i arbeidet med å forhindre ulovlige grensepasseringer over EU/Schengen-områdets ytre grenser. Regjeringen ønsker å delta i videreutviklingen av samarbeidet i Frontex’ regi.

Effektivisering

Regjeringen støtter også opprettelsen av et inn- og utreisesystem. Dette skal effektivisere grensekontrollen og motvirke ulovlig opphold, samtidig som det ivaretar enkeltpersoners grunnleggende rettigheter som personvernet.

Det automatiserte grensepasseringssystemet skal forenkle grensepasseringen for personer som reiser regelmessig, som frivillig har registrert seg og som ikke sees på som noen risiko.

I tillegg skal det etableres en felles database der tredjelandsborgeres inn- og utreisedatoer over Schengen-landenes yttergrenser registreres og lagres. Dersom en tredjelandsborger ikke registreres utreist innenfor fristen, vil databasen generere en melding til nasjonale myndigheter om at vedkommende oppholder seg ulovlig i Schengen-området.

Godt samarbeid

Regjeringen vil også knytte Norge til det europeiske støttekontoret på asylfeltet, EASO, som etter planen skal etableres i 2010.

En av EUs hovedstrategier for de kommende årene på flyktning- og migrasjonsfeltet er å utvikle et effektivt og godt samarbeid mellom medlemslandene, og med andre partnere. EASO er en viktig brikke i denne strategien.

– Et tett europeisk samarbeid er viktig for å kunne ivareta norske interesser, samtidig som vi vil kunne bidra med god kunnskap på helt sentrale områder. Landinfo, som er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, samarbeider allerede aktivt med tilsvarende enheter i EU-landene, og dette samarbeidet vil kunne videreføres innen rammen av EASO, forteller Storberget.

Felles grunnlag

EASO vil gjøre at medlemslandene i større grad forholder seg til samme landinformasjon, og har en felles forståelse av denne. Det er også planlagt at det skal tilbys felles opplæring for de som arbeider med asylsaker i medlemslandene, som vil gi et mer enhetlig beslutningsgrunnlag.

– En deltakelse i EASO har nær sammenheng med vår deltakelse i Dublin-samarbeidet. Det er viktig for Norge at mottaksforhold, asylpraksis og asylprosedyrer i de landene vi samarbeider med, er i samsvar med internasjonale standarder når man benytter seg av Dublin-regelverket i behandlingen av asylsakser, avslutter Storberget.