Innstillingen fra Arbeiderpartiets integreringsutvalg som ble lagt fram onsdag 9. februar slår fast at integreringspolitikk vil være en hovedoppgave i samfunnsbyggingen i årene framover.

– Vår ambisjon er at Norge skal være verdens mest inkluderende samfunn, et vinnerlag i globaliseringens tidsalder, understreker Støre.

Dokumentet skal nå debatteres i partiorganisasjonen før det endelig vedtas på landsmøtet i april.

• Les hele forslaget til integreringspolitisk dokument

Videointervju med Jonas Gahr Støre (Saken fortsetter under)

– Vi ser på mangfoldet som en styrke. Den norske befolkningen har i dag en kunnskaps- og erfaringsbase som kan bli avgjørende for fremtidig verdiskapning og for sikring av velferdssamfunnet.

Støre legger videre vekt på at det er en forutsetning for å lykkes at vi er tydelige på bærebjelken i den sosialdemokratiske samfunnskontrakten - at alle mennesker har plikter og rettigheter. 

– Det å stille krav til mennesker, er å ha respekt for mennesker. Derfor er det viktig å tydeliggjøre de krav vi setter til alle mennesker som bor i Norge, uansett bakgrunn. Men samtidig skal alle som bor i Norge har reelle muligheter til å innfri kravene og utnytte mulighetene ved deltakelse i samfunnet gjennom utdanning, opplæring, arbeid og å være en del av et levende sivilt samfunn, fortsetter Støre.

Felles samfunnsfundament og felles språk

Det integreringspolitiske dokumentet legger stor vekt på vårt felles samfunnsfundament.

 – Når samfunnet blir mer mangfoldig, må samfunnet være tydelig på sitt samfunnsfundament. Vi mener det sterke norske samfunnsfundamentet bygger på demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling og likeverd. Dette fundamentets muligheter og forpliktelser gjelder for alle, uavhengig av etnisitet, religion eller politisk og kulturell tilhørighet. Det er her vi finner verdigrunnlaget for integreringspolitikken, sier Støre.

Dokumentet legger også stor vekt på mulighetene til å delta i samfunnet og arbeidslivet. Støre avslutter med det integreringsutvalget trekker frem som en forutsetning for å kunne delta aktivt:

– En rød tråd i vårt forslag er en kraftfull oppgradering av opplæring i norsk. Å kunne norsk er en inngangsbillett til samfunnet. Vi vil styrke norskopplæringen i introduksjonsprogrammene, i skolen og i arbeidslivet. Det skal ikke bare være en rett å lære seg norsk, men også en plikt.

Forslaget til integreringspolitisk dokument inneholder 99 tiltakspunkter. Noen av de mest sentrale er: 

• Innføre 600 timer obligatorisk norsk- og samfunnskurs for alle som kommer til Norge utenom arbeidsinnvandrere

• Innføre tilbud om 300 timer norsk- og samfunnsopplæring for arbeidsinnvandrere og deres familie fra EØS-området som blir i Norge i mer enn seks måneder.

• At alle som har pliktig norskopplæring skal gjennomføre en avsluttende prøve som må bestås.

• Innføre pliktig bestått norsk – og samfunnsprøve for å få statsborgerskap. Prøven kan tas muntlig.

• Innføre obligatorisk språkkartlegging det året barn fyller 4 år. Hvis språkferdighetene ikke er gode nok, vil vi pålegge språkstøtte. For eksempel gjennom tilbud om barnehage.

• Utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehager til flere områder, og på sikt inkludere 3- åringene.

• Utrede hvordan opprettelse av private skoler påvirker integrering og se på hvordan en kan stille krav i læreplan om integrering og tilknytning til nærmiljøet for disse skolene.

• Mottaksklassene skal styrkes ved å utvide tiden den enkelte elev kan være i slike klasser og at klassene gjøres mer fleksible og mer individuelt tilpasset den enkeltes språkopplæringsbehov.

• Utvide tilbudet i tredjespråk til å omfatte flere verdensspråk. Tilbudet kan også være i form av fjernundervisning.

• Bedre tiltakskjeden fra introduksjonsprogram og kvalifiseringsprogram og til ordinær arbeidssøker. Styrke programrådgiverutdanningen til introduksjonsprogrammet.

• Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak må kartlegge sosiale forskjeller i helsetjenestebruk i befolkningen de yter tjenester til. Alle nivåer i helsetjenesten må bygge opp egen kompetanse om minoritetshelse.

• Utrede gjeninnføring av forbudet mot søskenbarnekteskap

• Det bør være en ambisjon at vedtak om bosetting av flyktninger skal komme samtidig som vedtak om opphold

• Kommunene bør oppfordres til å øke bruken av startlån og kommunalt boligtilskudd for flyktninger som vil kjøpe egen bolig.

• At alle religiøse ledere som skal virke i Norge i mer enn 6 måneder må gjennomgå et obligatorisk kurs i norsk og samfunnskunnskap med en avsluttende bestått prøve.

• Sørge for større åpenhet om finansieringen av trossamfunn, herunder gaver fra utlandet. Utrede et offentlig register over alle overføringer fra utlandet til religiøse trossamfunn i Norge.
• Les hele dokumentet