Forandringen har vært mulig fordi politikere har utfordret det umiddelbart populære.

Særlige gjennombrudd forbindes med Tove Strand (Ap) for røykeloven i 1988, og Dagfinn Høybråten (KrF) for røykfrie serveringssteder i 2004. Andre land er nå mer pågående i arbeidet mot tobakk enn Norge. For eksempel har New Yorks konservative borgermester innført røykeforbud utendørs. Spania innførte 2. januar i år en ny og streng tobakkslovgivning hvor det ikke er lov å røyke på offentlige plasser, ved barnehager og utenfor sykehus. Også i spanske fengselsceller er det innført røykeforbud.

Medlemslandene i Verdens Helseorganisasjon (WHO) har etablert den 31. mai som Verdens tobakksfrie dag. Dagen skal øke oppmerksomheten på bruk av tobakk og de negative helseeffektene. Målet er å redusere de tobakkrelaterte dødsfallene. Temaet for dette året er salg av tobakk til unge.

I Norge er 19 prosent av befolkningen dagligrøykere. Dersom av-og-til røykere tas med, er tallet 29 prosent. Til sammenligning er tilsvarende tall i delstaten California bare 12 prosent. Tobakkspolitikk med restriksjoner, avgifter og kampanjer for røykeslutt kan aldri bli ”glad-saker”. Men det er mulig å kommunisere at når tobakksbruken går ned så blir tobakksbrukeren friskere, sprekere, får flere gode leveår og får mer igjen for innbetalte pensjonspenger. Undersøkelser viser at røykere særlig aksepterer reguleringer som vil beskytte barn og unge.

I 1989 kom handlingsplan for et røykefritt Norge i år 2000. Den planen ”sprakk”. Samtidig har vi i Norge klart det vanskeligste: å snu trenden. Jobben nå er å forsterke en nedadgående røyketrend. Vi vil derfor legge fram en ny strategi for arbeidet mot tobakkskader. Her bør vi ha særlige tiltak for barn som utsettes for passiv røyking, ungdom som røyker og gravide som røyker.

Foto: Colourbox