Ved frisklivssentralene gir kommunene ulike tilbud til personer med økt risiko for å utvikle sykdommer på grunn av levevaner. Noen trenger hjelp til å stumpe røyken. Andre trenger støtte til å legge om kostholdet eller komme i gang med fysisk aktivitet.

Både hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes 2 kan forebygges ved at man kutter ned på usunn mat, tobakk og alkohol og øker den fysiske aktiviteten og spiser sunn mat.
Nå kommer en ny veileder som skal hjelpe flere kommuner med å etablere slike tilbud.

– I tillegg til økonomisk støtte har vi laget en ny veileder til hjelp for kommuner som vil etablere slike sentraler, sier Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsministeren peker på at små kommuner som ikke ser seg i stand til å opprette egen frisklivssentral kan gjøre det i samarbeid med en eller flere nabokommuner.

Interessen for frisklivssentraler er stor. Mange kommuner har etterspurt råd når det gjelder etablering og organisering.

Det ble etablert flere nye slike sentraler i fjor. Mens det var sytti frisklivssentraler ved inngangen til 2010 finnes det nå slike tilbud i over hundre av landets kommuner.

– Med den nye folkehelseloven vil kommunene få et større ansvar for å drive forebyggende og helsefremmede arbeid. Frisklivssentralene vil være til stor hjelp i dette arbeidet, sier helse- og omsorgsministeren.       '

Helse- og omsorgsdepartementet bevilget i fjor sju millioner kroner til kommuner som vil etablere frisklivssentraler. Denne satsingen blir videreført i år.