E-postDet er gått 20 år siden HVPU-reformen. Mye bra har skjedd som følge av reformen, men nå er det viktigste å rette opp det som ikke er godt nok eller går i feil retning.
– Jeg er svært glad for at vi nå gir tydelige signaler. Reformens intensjoner står fast, vi må gjøre noe med det som ikke er godt nok - og det må bli slutt på at det bygges store og institusjonslignende bofellesskap, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken.
Dette er blitt svært godt mottatt av de utviklingshemmedes organisasjon, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).
Bolig, arbeid, fritid og helse
Stortinget ber om en utredning, som skal danne grunnlag for tiltak som vil bedre livsvilkårene for utviklingshemmede. Særlig viktig er det å vurdere situasjonen knyttet til bolig, arbeid, fritid og helse. Deltakelse fra utviklingshemmedes egne organisasjoner i arbeidet med utredningen er nødvendig for et godt resultat.
Et av formålene med reformen var en avvikling av institusjonsomsorgen, men nå bygges stadig flere store bofellesskap.
– Bofellesskap på to til fem enheter er bra, men nå ser vi ofte langt større prosjekter. Det er særlig de vi vil ha slutt på, sier Hagebakken.
– Vår oppgave, uansett hvilket forvaltningsnivå vi befinner oss på, er å tilrettelegge for at utviklingshemmede skal ha mulighet til å leve sjølstendige liv. Og da er det ikke minst viktig at utviklingshemmede, som alle andre, sjøl kan velge hvem de vil bo sammen med.
Arbeid for alle
”Arbeid for alle” skal også gjelde utviklingshemmede, påpeker Hagebakken.
– Mange flere utviklingshemmede enn vi ser i dag kan være i vernet eller annet arbeid - og også slik være en ressurs for samfunnet. Vi ser også at færre har dagaktivitetstilbud.
Han understreker at han vil ha en god utredning, men ønsker ikke at det brukes unødvendig mye tid.
– Det haster litt med å gjøre noe der tingene ikke er som de skal, sier stortingsrepresentanten.
Han mener vi skal bruke all den kunnskapen og erfaringen som finnes, og som brukere, tjenesteytere og andre har. Reformen handler om normaliseringsprinsippet; at utviklingshemmede så langt det er mulig, skal ha samme levekår og valgfrihet som andre. Hagebakken mener tida er inne for at vi skjerper bevisstheten rundt dette.