Tirsdag er det verdens blodgiverdag, og helsepolitikeren er opptatt av at det legges til rette for at man kan gi blod.

– 30.000 er like mange som et fullsatt Holmenkollen under VM på ski. Derfor må vi bokstavelig talt brette opp ermene. Bedrifter og arbeidsplasser kan legge til rette for at ansatte gir blod i arbeidstida.

Kort tid

Helseth påpeker at nesten alle kan være blodgivere. Hovedregelen er at friske mennesker mellom 18 og 65 år kan registrere seg, og at man kan gi blod fram til fylte 70 år. En blodtapping tar bare 10 minutter etterfulgt av 10 minutter hvile. Det må være sikkerhet for at giverblod ikke overfører smittsomme sykdommer og derfor blir det tatt noen tester ved hver blodtapping. Ved første gangs blodgiving tas en hel serie med tester og senere undersøkes for HIV og hepatitt (leverbetennelse).

Redde liv

Blodgivere kan også melde seg inn i benmargsgiverregisteret. I benmargen finnes såkalte stamceller som kan være livreddende å få overført for pasienter med blodkreft og andre alvorlige blodsykdommer.

– Blodgiversaken er selvfølgelig hevet over hverdagens politikk selv om blodet er rødt og hjertet sitter på venstre side. Det er 90.000 aktive blodgivere i Norge fra alle partier. Alle som gir en halvliter noen ganger i året er med å redde liv ved store ulykker og kompliserte operasjoner. Blodbankene er Norges beste bank og renten måles i reddede liv og gode leveår, sier Are Helseth.

Les mer:

• Arbeiderpartiets helsepolitikk

Foto: Colourbox