- Ventetiden for barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige er for lang, og den varierer alt for mye mellom helseregionene. Tilgjengeligheten til tjenestene blir derfor avhengig av bosted. Både for de unge selv og for familiene er det en påkjenning ikke å kunne få rask og adekvat hjelp. Rask og tidlig behandling kan bidra til å hindre et langt liv med sykdom, rus og kriminalitet. Manglende behandlingstilbud kan derfor ha store menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser.

- Jeg legger vekt på at det i første omgang er viktig å innarbeide prinsippet om en særskilt frist for vurdering og en maksimalfrist for rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten for disse utsatte og sårbare gruppene. Jeg vil vurdere å sette kortere frist for behandling etter at ordningen har vært evaluert.

Innføring av ventetidsgaranti betyr ikke at et økt antall pasienter skal behandles, men at det gis raskere hjelp til de som hittil har ventet lengst. Av ca 21 000 nyhenviste rettighetspasienter under 23 år med rus og psykiske lidelser i 2006, ventet ca 7.500 barn og unge mer enn 90 dager på behandling. De aller fleste er henvist til psykisk helsevern for barn og unge. Det er disse pasientene som ventetidsgarantiordningen vil få betydning for.

En nasjonal veileder skal sørge for at barn og unge med samme diagnose prioriteres likt over hele landet innenfor behandlingsfristen. Her skal det klargjøres hva som er øyeblikkelig hjelp. Sosial- og helsedirektoratet vil i tillegg utarbeide en praksisveileder om barn og unge med psykiske lidelser og unge rusmiddelavhengige. Temaer som samhandling, bedre henvisningsrutiner, mer konstruktiv oppfølgning i ventetiden og mål for produktivitet blir behandlet her.