Hvert år dør 2-3000 pasienter av feilbehandling i helsevesenet i Norge, og rundt 15000 får varige skader. En av grunnene til dette er at det finnes vanntette skott som hindrer tilgang på viktig pasientinformasjon til rett tid og sted. - Dette kan føre til farlige forsinkelser i behandlingen eller at livsviktige opplysninger ikke når fram til behandlende lege. Ved å gi adgang til nødvendige helseopplysninger i journalen til dem som skal behandle pasienten, får pasienten et bedre og tryggere tilbud, understreker Bøhler.

En slik tilgang til elektroniske journaler skal kun gis under strenge forutsetninger:

• Det skal inngås egne avtaler om tilgang på pasientopplysninger mellom virksomhetene som skal behandle pasienten.
• Journalene skal struktureres slik at det framgår klart hva som er nødvendig informasjon, og sensitive opplysninger skal holdes utenfor. Fastlegene må få på plass strukturerte elektroniske journaler før en slik utveksling kan skje, og journalene må oppdateres fortløpende.
• Det er kun sikkerhetsautorisert helsepersonell som får slik tilgang, under streng taushetsplikt.

Bøhler påpeker at kritikken som har framkommet mot lovforslaget, har vært preget av både misforståelser og overdrivelser.

– Det er ikke riktig at personvernet blir svekket eller at det nærmest blir fritt fram for alle som jobber i helsevesenet å lese journaler. Det vil dreie seg om et svært begrenset antall personer som deltar i behandlingen. Kopiering og spredning av opplysninger er strengt forbudt, og forsøk på snoking vil lettere bli avslørt i det nye systemet enn det som er tilfelle i dag. I dag er problemet at papirjournaler ligger og flyter på vaktrommene, noe som medfører større risiko for at opplysninger kommer på avveie enn det som er tilfelle med en tilgangsbegrenset elektronisk journal, sier Bøhler.

For ytterligere å understreke personvernhensynet har vi i komitébehandlingen gått inn for en forsterking av lovteksten på tre punkter:

• Tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter skal bare gis etter uttrykkelig samtykke fra pasienten, på grunnlag av aktiv informasjon til pasienten.
• Én forespørsel om og tilgang til helseopplysninger i annen virksomhet kan bare omfatte én pasient om gangen.
• Pasienten har rett til innsyn i logg fra behandlingsrettet helseregister om hvem som har hatt tilgang til helseopplysninger om ham eller henne.

-Jeg er glad for at det vil være et bredt flertall i Stortinget av Ap, Frp, Sp og SV for loven med disse forbedringene. Med dette får vi en lov som fremmer bedre og sikrere informasjon i helsetjenestene til beste for pasientene. Slik vil livsnødvendige helseopplysninger komme fram til rett tid på rett sted, konkluderer Jan Bøhler.