Men det er ikke bare mellom Oslos øst og vestkant vi ser helseforskjellene. I hele landet ser vi at dødelighet varierer med utdanning. Blant menn fra 45 til 60 år med kort utdanning dør det på landsbasis over 2,5 ganger flere enn blant de med lang utdanning. Dobbelt så mange med lav inntekt dør tidlig enn blant de med høy inntekt, og tre ganger så mange ufaglærte arbeidere blir uføretrygdet enn akademikere. - Det er farlig å venne seg til at det skal være sånn. Vi har ikke noe godt samfunn hvis de "på gølvet" blir sykere og dør tidligere enn de høytlønte og høyt utdannete, sier Bøhler.

Disse forskjellene har ikke oppstått over natta, og de har heller ikke blitt mindre de siste åra. Bøhler mener vi må innrømme at vi har sovet i timen når det gjelder å utjevne sosiale helseforskjeller. Han er derfor glad for at Regjeringen har grepet fatt i problemet gjennom stortingsmeldingen om utjevning av sosiale helseforskjeller, som helsekomiteen på Stortinget nå behandler. Bøhler nevner en rekke tiltak som på bred front skal utjevne forskjellene. Renere luft og reduksjon av miljøutslipp vil redusere astma- og allergiplager og forekomst av kreft. - Tvers igjennom Groruddalen, mitt eget hjemsted, går det tre store innfartsårer, og 70 000 mennesker lever i nærområdet til E6. Viktige kampsaker har derfor vært å bygge miljølokk over motorveien, satse på mer kollektivtrafikk og innføre piggdekkavgift, sier han.

Folk med høy utdanning og inntekt spiser generelt sunnere enn de med lav utdanning og inntekt. Det å motivere til sunnere kosthold er derfor viktig. For eksempel kunne Bøhler ønske seg mer forskning på hvordan kunstige tilsetningsstoffer virker på kroppen. - Jeg ser jo hvordan ungene i drabantbyer stapper i seg godteri som er fullt av kunstige stoffer som skal gi alskens sterke sure og søte smaker. Vi ser stadig påstander i media om faren ved kunstig smakstilsetning, men vi har ikke nok dokumentasjon av hvilke skader dette gir, påpeker han. Jan Bøhler er selv kjent for å være treningsentusiast, og en hjertesak for ham er å legge til rette for at folk kan trene gratis ute i sitt eget nærmiljø. - Ved å lage trimløyper der folk bor og sette trimapparater mellom blokkene, blir det lettere for folk å komme seg ut for å trene. Jeg har snakket både med OBOS og med idrettsministeren om å lansere en kampanje for å få hele folket i bevegelse ved å gjøre trimløyper tilgjengelige i folks nærområder. Da må vi starte der det trengs mest, i områder hvor det bor mange med kort utdanning og liten inntekt, sier han.

Bøhler peker også på at de brede velferdsordningene er de beste våpen mot sosiale helseforskjeller. Derfor er det viktig å bygge ut de forebyggende tiltakene, som skolehelsetjenesten, bedriftshelsetjeneste og fastlegeordningen. - Skolehelsetjenesten er altfor dårlig i dag. Frp-H-styrte ålesund er blant de dårligste i landet med 1200 barn per årsverk. Vi vet at skolehelsetjenesten gir den beste forebygging, for den kan ta tak i problemene før de blir alvorlige. Oppdager vi for eksempel psykiske lidelser tidlig og får satt inn gode tiltak, sparer vi den enkelte for mye lidelse og samfunnet for store utgifter senere. Vi bør gjennomgå situasjonen i alle kommuner og sette opp mål for bedre helsesøsterdekning. Jeg tror det vil bli en viktig sak i valgkampen, sier Bøhler.

Bøhlers visjon for Helse-Norge er at vaskekona fra Grorud skal få likegod behandling som verdens rikeste mann, Bill Gates. - Vi skal ha en spesialisthelsetjeneste som er gratis og tilgjengelig for alle. Vi må kunne tilby verdens beste behandling til alle i Norge som trenger det. Vi kan ikke stille oss slik at vanlige folk må ta til takke med et dårlig offentlig helsetilbud, mens de rike kan søke seg fram til avanserte behandlingsformer på nettet, og så reise verden rundt for å få den dyreste og beste behandling. Derfor er Jan Bøhler en forkjemper for satsing på framtidas medisinske teknologi. - Arbeiderpartiet må være et framtidsparti. Vi må være i front medisinsk, og vi må satse på stamcelleforskning, genterapi og skreddersydde medisiner. Telemedisin kan gi avansert medisinsk behandling lokalt i hele landet. Et gratis offentlig helsevesen på verdenstoppen er en kjempeutfordring som vil kreve store ressurser i framtida. Men hvis vi ikke klarer å være i front, kan vi oppleve økende sosiale helseforskjeller, der de som har råd til det vil kjøpe seg dyr behandling i utlandet, sier Jan Bøhler.