I en rapport laget av Høgskolen i Hedmark og Fagforbundet på oppdrag fra Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus, blir det hevdet at samhandlingsreformen forsterker grunnlaget for å legge ned lokalsykehus.

– Det stemmer ikke. Løftet fra Soria Moria I og II om at ingen lokalsykehus skal legges ned står ved lag. Men utfordringene i helsevesenet er ikke de samme i dag som for 20 år siden. Det er en virkelighet både små og store sykehus må tilpasse seg, sier Ingebrigtsen.

Viktige arenaer

Medisinen, behandlingsoppleggene og kunnskapen endrer seg, og krever større grad av spesialisering. Dette gjelder blant annet behandling av hjerteinfarkt, slag og kreft. På samme tid trenger vi gode desentraliserte tilbud.

– Selve kjernen i samhandlingsreformen er å bygge opp et godt helsetilbud der folk bor. Lokalsykehusene vil blant annet være viktige arenaer for samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste om pasienter med kroniske sykdommer, sier statssekretæren.

Endringer, ikke nedleggelse

I rapporten hevdes det at seks lokalsykehus er vedtatt lagt ned etter 2007. To av de nevnte institusjonene er ikke lokalsykehus slik rapporten definerer det. For andre institusjoner som nevnes i rapporten dreier det seg om funksjonsendringer eller nedleggelse fordi man bygger opp nye store institusjoner.

Det blir også hevdet at samhandlingsreformen er bygget på feil tallgrunnlag fordi den legger til grunn at Norge har høye utgifter til helse. Rapporten «Health at a Glance 2009» viser at Norge bruker nest mest ressurser på helse per person av OECD-landene.

Norge har en stor ressursinnsats i pleie og omsorg i forhold til de andre landene, mens innsatsen til spesialisthelsetjenesten er nærmere gjennomsnittet i OECD.

Ingebrigtsen forteller at rapporten er en sammenstilling av og fortolkning av allerede kjente data.

– Den må oppfattes som et partsinnlegg i debatten om fremtidig organisering av helsetjenesten i Norge, konkluderer han.