– Pasientenes plager skal tas på alvor selv om årsaksforholdene ikke er avklart, sier statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet.

Han viser til at regjeringen hvert år siden 2007 har bevilget 5 millioner kroner til dette formålet, og at de regionale helseforetakene er blitt bedt om å sikre tilbud om utredning, behandling og rehabilitering.

– Det har vært en positiv utvikling i tjenestetilbudet til pasienter med CFS/ME. Vi må likevel være ydmyke for at det fremdeles er stor variasjon mellom helseregionene og et betydelig forbedringspotensial, sier Kåss.

Helse- og omsorgsdepartementet følger tilbudet i helseregionene tett og ønsker å bistå kommunene med å legge til rette for et godt tilpasset tilbud. Pasienter skal ha rask tilgang til nye former for behandling med tilstrekkelig dokumentert effekt.

– For å sikre dette vil vi etablere et nytt system for innføring og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Systemet skal blant annet sikre at nye metoder som er ineffektive og/eller skadelige ikke tas i bruk, samtidig som gamle metoder fases ut, sier statssekretær Kåss.

Når det ikke finnes etablert behandling kan utprøvende behandling i en forskningsstudie være et alternativ. Helse- og omsorgsdepartementet arbeider kontinuerlig for å øke omfanget av kliniske studier i Norge.

Flere tiltak:

Det er gitt midler til en biobank ved Oslo universitetssykehus og departementet har mottatt en søknad fra Helse Sør-Øst om å etablere en nasjonal kompetansetjeneste for pasienter med CFS/ME.

Helsedirektoratet viderefører sitt viktige informasjonsarbeid og arrangerer regionale erfaringskonferanser om CFS/ME. Den første vil finne sted allerede 3. november i Helse Sør-Øst.

Det er også foreslått å utarbeide rundskriv/veileder om oppfølging av pasienter med ulik grad av CFS/ME, samt barn og unge for å bidra til å sikre god oppfølging i både kommuner og sykehus.