E-postHagebakken var nylig på besøk i Danmark, hvor han møtte sosialdemokratenes helsepolitiske talskvinne Sophie Hæstorp Andersen og representanter for fagbevegelsen. Rådene han mottok var entydige: Ikke la markedstenkning og profittjag få styre helsepolitikken!
Tvangsprivatisering
Hagebakken er sjokkert over hvordan den borgerlige regjeringen vil tvinge kommunene til å privatisere viktige velferdstjenester. Et forslag om å pålegge kommunene å sette ut 20 prosent av eldreomsorgen til kommersielle aktører er nå på trappene.
– Dette er tvangsprivatisering og total overkjøring av det kommunale selvstyret. Mantraet om valgfrihet skal tydeligvis ikke gjelde for hvordan kommunene får organisere velferdstjenestene sine lokalt. Det er åpenbart at det er målet om å skape et marked som er styrende, og ikke hensynet til de eldre, sier Hagebakken.
Det danske fagforbundet FOA anslår at privatiseringen av hjemmebasert omsorg hittil har kostet skattebetalerne 500-800 millioner kroner i økte utgifter til administrasjon av bestiller-utfører-modellen som ordningen bygger på.
– Det er en dyr og tungvint modell som ikke er tilpasset den enkelte eldres varierende behov. Konkurranse er ikke en god drivkraft for god omsorg, sier forbundssekretær i FOA Jakob Bang.
Økte sosiale helseforskjeller
Sosialdemokratenes helsetalskvinne Sophie Hæstorp Andersen er bekymret over hvordan de sosiale helseforskjellene øker i Danmark som følge av regjeringens privatiseringsiver. Systemet legger til rette for at private sykehus kan forsyne seg med ”lønnsomme” pasienter med ”enkle” diagnoser som behandles raskt, mens det offentlige sitter igjen med de kompliserte lidelsene og ansvar for forskning og utdanning av personell. - De med én enkelt lidelse får behandling raskt, mens de med sammensatte lidelser, smertepasienter og psykiatriske pasienter må vente lenge, sier Andersen. Hun påpeker at det blir markedet som får styre hvem som får behandling først, og ikke helsetilstanden til pasientene.
Det er også et stort problem at de private sykehusene tapper de offentlige for høyspesialisert helsepersonell ved å tilby bedre lønnsvilkår. Den danske avisen Ekstra Bladet kunne fortelle om en fedmelege som årlig tjente 15 millioner kroner på sin private virksomhet.
– Ett av de største problemene er at det blir vanskelig å styre økonomien, sier Andersen.
Danmark har også hatt en sterk økning i arbeidsgiverbetalte helseforsikringer som gir skattefradrag for arbeidsgiver. – De som nyter godt av denne ordningen, er ansatte i privat sektor – og typisk menn mellom 35 og 50 år med høy utdanning og høy inntekt. Kvinner i offentlig sektor og de med de tyngste yrkene som kunne trengt det mest, blir stående i helsekø, mens de priviligerte får rask behandling. Inntektsbortfallet for staten på 700 millioner kroner burde heller brukes til bedre behandling for alle, sier Sophie Hæstorp Andersen.
A- og B-lag
Tore Hagebakken mener erfaringene fra Danmark må være en tankevekker for dem som er opptatt av at vi skal ha et likeverdig helsetilbud for alle. Slik nordiske sosialdemokrater har mye til felles, er det også nær kobling mellom høyrepartiene. I Danmark har man praktisk erfaring med høyrepolitikk på helseområdet. Hagebakken er tydelig i sin konklusjon:
– Privatisering og markedsutsetting er ikke veien å gå. Profittjag må ikke få bli styrende for behandlingstilbudet. I Danmark har vi sett en utvikling av et A- og B-lag i helsevesenet – mellom pasienter med ulike diagnoser og mellom privat og offentlig ansatt helsepersonell. Slik vil vi ikke ha det i Norge, sier Tore Hagebakken.
Les også: