- Derfor kjenner jeg meg ikke igjen i Høyre-representanten Finn Martin Vallersnes påstand til utenriksministeren nylig om at forsvars- og sikkerhetspolitikken er svakt tilstede i Regjeringens nordområdestrategi. Fakta er at det rødgrønne flertallet har en Nordområdestrategi som har en helhetlig, langsiktig fokus på norsk politikk i nord. Strategien handler om å se spørsmål som ressursforvaltning, næringsutvikling, miljø, klima og mer tradisjonelle utenrikspolitiske emner i sammenheng. Vår nasjonale sikkerhet er en ledetråd i denne tenkningen.

Derfor har Stoltenberg-regjeringen styrket Forsvarets tilstedeværelse i nord, inkludert Forsvarets støtte til sivil beredskap og ressurskontroll. Dette har vi gjort ved blant annet å styrke Kystvaktens driftsbudsjett både i 2006 og 2007, økt flytimer for P3-Orion overvåkningsfly, styrket E-tjenesten, vektlegging av at Sjøforsvaret i større grad skal ha seilingsdøgn i nord, økt antallet personell i Hæren, der den vesentligste delen tilfaller Indre Troms, alliert tilstedeværelse, osv. Jeg er fornøyd med at det har vært en bred politisk enighet om den forsvarsmessige nordområdesatsingen og de prioriteringer som er gjort i budsjettmessig sammenheng i Forsvarskomiteen, - der har også Høyre vært med!

Det er ikke til å komme forbi at under den kalde krigen var Nordområdene et mulig oppmarsjområde for en eventuell supermaktskonflikt og viktig i klassisk militærstrategisk betydning. Den gode nyheten er at det ikke er slik lenger. Regionen framstår i dag som stabil og fredelig, der samarbeid på det folkelige, næringsmessige og politiske plan preger dagsordenen. Men vi skal heller ikke forholde oss ukritisk til alle utviklingstrekkene i dagens Russland.

For vi ser nå et Russland som fremstår på en helt annen måte enn landet gjorde i det første tiåret etter den kalde krigens slutt. Landet har fått en ny økonomisk handlefrihet, og vi ser også en fornyet vekt på Forsvaret og særlig på modernisering av de strategiske styrkene. Utviklingen vi ser i Russland er ingen direkte trussel, men vi konstaterer at Nordområdene fortsatt vil være av stor strategisk betydning for Russland. Dette er med på å understreke NATOs fortsatte betydning for stabiliteten i nord. Og det understreker betydningen av at Norge fortsetter å samarbeide med Russland på forsvarssiden, både i NATO-Russlandsrådet og bilateralt hvor Regjeringens mål er å styrke det bilaterale samarbeidet om beredskap og redningsoperasjoner. Det forsvarsrelaterte samarbeidet mellom Norge og Russland styrker både den gjensidige tilliten, evnen til å løse felles problemer, og til å møte utfordringer begge land står overfor. Betydningen av gode relasjoner mellom lokale og regionale myndigheter - også militære myndigheter - er viktig ved kriselignende episoder, som "Kursk"-saken er et eksempel på.

For meg som nestleder i Forsvarskomiteen er det viktig at Regjeringen fortsatt vil styrke det militære nærværet i nord. Ikke fordi det foreligger en økt trussel mot Norge. Ikke for å bidra til økt militarisering av Nordområdene. Men fordi vi som stat ønsker å sende et viktig politisk signal om at vi vil ivareta våre langsiktige nasjonale interesser, og våre internasjonale forpliktelser. Det er således ikke grunnlag for å hevde at forsvars- og sikkerhetspolitikken er svakt tilstede i Stoltenberg-regjeringens nordområdepolitikk, slik Høyre påstår.