Norge er nylig kåret på andreplass i verden på likestilling. Kåringen er basert på en rekke kriterier som økonomiske, sosiale og politiske. På ett felt har Norge imidlertid ikke oppnådd full likestilling og det er Forsvaret. Som forsvarspolitiker mener jeg det er på tide at vi innfører allmenn verneplikt for kvinner for å oppnå full reell likestilling. På den måten kan Forsvaret styrkes, etaten får et bredere grunnlag å rekruttere fra, og det vil gi Forsvaret mer mangfold og kompetanse. I dag fyller kvinner alle roller i Forsvaret, fra ubåt til jagerfly, garde-, ving- og bataljonssjef, men prosentandelen kvinner er lav.

Vernepliktsloven er endret og i år får alle jenter født i 1989 tilbud om frivillig sesjon (ca 30.000). Dette er et skritt i riktig retning. Viktig er det også at Forsvaret følger opp, slik at jentene trives, og at flere velger å fortsette i militæret etter endt førstegangstjeneste. Vi må sette krav til at ledere med rekrutteringsansvar prioriterer kvinner, og gir kvinnene karrieremuligheter, på lik linje med næringslivet. En student skrev ei tid tilbake at reell likestilling betyr ikke bare lik deling av mulighetene, herunder jobb, utdannelse og valgfrihet, men også pliktene. Verneplikt er en slik plikt som må deles dersom mulighetene skal deles. Man kan ikke selektivt velge bort elementer fra likestillingen man ikke liker.

Likestillingsombudet har påpekt at verneplikt for kun menn er kjønnsdiskriminering. Hun uttaler at det er inkonsekvent at Staten fremmer likestilling i navnet, men samtidig håndhever en lov som bare gjelder halve befolkningen. For meg er erfaringene de vernepliktige henter fra å omgås medsoldater og befal på tvers av sosiale, kulturelle og geografiske skillelinjer i samfunnet særs viktig. Mange henter nyttig kompetanse og bygger nettverk som de senere kan bruke også utenom Forsvaret.

I pakt med tiden

Forsvaret skal være en organisasjon i pakt med tiden, og i større grad avspeile det norske samfunnet hvor omtrent halvparten er jenter og gutter. Erfaringene fra det øvrige arbeidslivet viser at der det tidligere har vært mannsdominerte yrker, har andelen kvinner økt betraktelig de siste 20-30 årene. Politiet har klart å øke sin kvinneandel til 25 prosent. Stortinget har satt seg som mål at kvinneandelen innen 2008 skal være på 15 prosent menige og befal, noe vi ikke vil nå. Dette til tross for at Stortinget allerede i 1976 ga kvinner adgang til befalsutdanning, og i 1983 samme adgang som menn til å avtjene verneplikt. I 1985 vedtok Stortinget full yrkesmessig likestilling mellom menn og kvinner i Forsvaret. Lovverket har således vært på plass, men det har altså ikke vært nok. Kvinneandelen i Forsvaret er nå på 7 prosent.

Jeg er derfor enig med Forsvarsministeren som har uttalt at vi har en internasjonal forpliktelse til å øke kvinneandelen i Forsvaret. Stoltenberg-regjeringen arbeider for et kraftig styrket FN, og sikkerhetsresolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet er en del av dette arbeidet. I mange av områdene Forsvaret er engasjert internasjonalt har det vist seg vanskelig for norske, mannlige soldater å få kontakt med kvinner og barn. Derfor er jeg fornøyd med at kvinneandelen i det norske ISAF-bidraget i Afghanistan er på om lag tolv prosent. Det tolker jeg som et signal på at kvinner både er ønsket, og selv ønsker å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Det viser at kvinner både kan og vil - selv om operasjonen betegnes som farefull.

Som saksordfører for stortingsmeldingen om økt rekruttering av kvinner i Forsvaret har jeg merket meg at Forsvarspolitisk utvalg har anbefalt en gradvis innføring av verneplikt for kvinner på lik linje med menn. Dette er noe jeg er enig i, men jeg mener samtidig at dette handler om politiske valg. Jeg kan vanskelig se argumenter mot å gi kvinner og menn de samme retter og plikter i 2007, også når det gjelder Forsvaret. I motsatt fall er jeg redd for at det kan taflerfoldige år før vi når de målsettinger vi har om å øke kvinneandelen i Forsvaret.

For å øke kvinneandelen står vi overfor tre utfordringer; Forsvaret må rekruttere flere kvinner, beholde kvinnene i Forsvaret og få kvinner inn i alle militære funksjoner og på alle gradsnivåer. For å nå målene mener jeg at vi ikke kommer utenom å gi kvinner og menn de samme rettigheter og plikter.

Det er derfor tid for å handle, tiden burde være inne for å ta skrittet fullt ut og innføre kjønnsnøytral verneplikt!

Dette vil bli en del av programdebatten.

Hva synes du?

Innspill sendes lederen av programkomiteen, Helga Pedersen, på helga@dna.no