Stoltenberg pekte på at blant annet følgende elementer må inngå i en statlig politikk for ny vekst i Finnmark og langs kysten for øvrig:

- Økt forskning på nye fiskeprodukter

- Foredling av fersk fisk fremfor frossen fisk

- Økt satsing på oppdrett av torsk og nye marine arter

- Strengere håndheving av trålernes plikt til å levere fisk til lokal industri

- Sikre kapital til fiskeindustrien gjennom økte rammer i SND og 400 mill.kr i driftskreditt

Norge er fremfor alt en kystnasjon. Kysten har gitt oss rikdom gjennom skipsfarten, oljevirksomheten og fiskerinæringen. Det er også på disse områdene vi finner noe av det sterkeste grunnlaget for framtidig verdiskaping. Samtidig er det langs kysten – særlig i Nord-Norge – vi har de største distriktspolitiske utfordringene. Nå er situasjonen i Finnmark svært alvorlig. Eksempelvis hadde Hasvik kommune 7 pst nedgang i folketallet i fjor. Vi må starte en offensiv langs kysten, ved å ta i bruk mulighetene skal vi snu den negative utviklingen, sier Stoltenberg.

Stoltenberg understreker at dette krever en målrettet statlig politikk. Vi snur ikke den negative utviklingen i kystområdene i nord ved å overlate utviklingen til markedet, slik regjeringen gjør. Finnmark er mer enn noe område avhengig av at vi sammen tar et tak for å gjøre muligheter til virkelighet. Kystkrisa i Finnmark er et nasjonalt ansvar, sier Stoltenberg.

Det er heldigvis sjelden en fylkesmann ser det nødvendig å skrive direkte til statsministeren for å rapportere om krise. Desto mer alvorlig må vi alle ta det når Fylkesmannen i Finnmark har funnet det nødvendig å sende en slik rapport. Og, desto mer alvorl ig er det at regjeringen har møtt rapporten med et skuldertrekk, sier Stoltenberg.

Fylkesmannen skrev at det er ”grunn til å frykte at bunnen faller ut av mange lokalsamfunn, og at bosettingsmønsteret langs Finnmarkskysten kan være i ferd med å endres radikalt.”

Arbeiderpartiet vil ikke sitte rolig og se på en så alvorlig utvikling. Vi kan ikke overlate Finnmarks framtid til markedskreftene. Vi må nå sammen ta et tak for å snu utviklingen, uttaler Stoltenberg.

Bakgrunnsmomenter:

1. Økt forskning på nye fiskeprodukter

Arbeiderpartiet vil satse på fiskerinæringen. Da må vi få økt kunnskap om mulighetene i næringen gjennom økt forsknings- og utviklingsinnsats. Da Regjeringen Stoltenberg la fram budsjettforslaget for 2002, foreslo vi 60 prosent vekst i fiskeriforskningen på ett år. Skal vi skape ny utvikling, må vi ha vilje til å satse.

I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen bl.a. ved oppdrett av torsk, bør det være muligheter for økt verdiskaping i fiskeriindustrien gjennom teknologiutvikling og videreforedling. Og, det er et stort potensial for utvikling i nye næringsgrener som bioteknologi, bioprospektering, bedre utnyttelse av biprodukter og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser.

Arbeiderpartiet foreslår at det settes i verk et eget verdiskapingsprogram for fiskerinæringen på samme måte som det lenge har vært for jordbruksnæringen.

2. Foredling av fersk fisk fremfor frossen fisk

Hvordan er det mulig at den fisken som tas her utenfor kysten av Nord-Norge fryses ned, sendes til Kina, tines, bearbeides av kinesiske arbeidere, fryses ned igjen og sendes tilbake til Europa? Hvorfor skapes ikke heller arbeidsplassene langs norskekysten? Vårt fremste fortrinn er jo kvaliteten på den ferske fisken! Bør vi – heller enn å fryse fisken og med det ta bort det fortrinnet vi har med fersk fisk - bygge en nasjonal strategi på kvalitet og ferskhet ?

3. Økt satsing på oppdrett av torsk og andre marine arter

Vi vet at det er store muligheter for oppdrett av nye marine arter, ikke minst torsk. Dette er interessant både for de mulighetene det gir i seg selv. Men det er også interessant for de muligheter det gir for et stabilt råstoff til foredlingsindustrien. Vi må derfor legge til rette for at de nye mulighetene blir tatt i bruk.

4. Strengere håndheving av trålernes plikt til å levere fisk til lokal industri

Arbeiderpartiet mener at vi ikke kan fortsette med dagens manglende oppfølging av den leveringsplikten som mange trålere har til Finnmark. De trålerne som har fått konsesjon med leveringsplikt, ville for de flestes vedkommende ikke ha fått tillatelse til å fiske dersom de ikke hadde akseptert en forpliktelse til å levere spesielle steder. Disse trålerne har fått konsesjon fordi de skulle sikre råstoff til landanleggene, ikke for å få størst mulig avkastning på de pengene som var plassert i båten. Enkelte steder har dette fungert. I Hammerfest har nettopp de såkalte ”Findus-trålerne” sikret råstoff til anlegget.

Derfor blir det også så galt når fiskeriminister Svein Ludvigsen i enkelte tilfeller har løsnet på leveringsplikten. Da Karl-Eirik Schjøtt Pedersen var fiskeriminister tok han et solid tak i Lofoten trålrederi for at de ikke overholdt leveringsplikten til Berlevåg. Det endte med at de solgte tråleren til de nye eierne av fiskeindustrianlegget. Før de fikk overta tråleren, måtte de akseptere som vilkår at fisken ikke bare skulle leveres i Berlevåg, men også at den måtte foredles der.

Dagens fiskeriminister forandret dette, slik at trålere nå kan levere i hele Øst-Finnmark. Det som skulle være en garanti for industriarbeiderne i Berlevåg, er altså med et pennestrøk fjernet. Arbeiderpartiet reagerte kraftig. Men, som så ofte ellers, ga Fremskrittspartiet ryggdekning til regjeringen.

For Arbeiderpartiet er det helt klart: Leveringsplikten for trålerne må opprettholdes til de enkelte anlegg. Og, leveringsplikten må håndheves.

5. Sikre kapital til fiskeindustrien gjennom økte rammer i SND og 400 mill.kr i driftskreditt

Fylkesmannen skriver i sin rapport til statsministeren at det kreves at ”staten går inn med betydelige virkemidler både til midlertidig likviditetsstyring og for gjennomføring av nødvendige omstillinger.”

Dette tar Arbeiderpartiet konsekvensene av. Vi foreslår å utløse 400 millioner kroner i driftskreditt til fiskeindustrien. Dette er nødvendig i en tid hvor de private bankene er stadig mer tilbakeholden med å ta risiko i fiskerinæringen.

Samtidig er det nødvendig med statlig kapital til investeringer, omstilling og fornyelse.

Arbeiderpartiet vil derfor dels øke rammene til nyskaping i SND og dels øke rammene til distriktspolitiske tiltak i SND med 140 mill. kroner.

En årsak til vanskelighetene med å få i gang ny aktivitet i utsatte områder i Finnmark, er mangel på egenkapital. Finnmark Arbeiderparti har tatt initiativ til å opprette et regionalt investeringsfond som kan gjøre det lettere å få etablert ny industri. På årsmøtet i Finnmark Arbeiderparti i fjor ble det vedtatt et fiskeriprogram hvor man gikk inn for å opprette et investeringsfond for tiltakssonen som skulle satse på områder hvor regionen har spesielle fortrinn, særlig fiskeri og reiseliv.

Utspillet fra fylkesordføreren og Finnmark Arbeiderparti er interessant. Arbeiderpartiet er åpen for å vurdere statlige bidrag til et slikt fond.