Den kraftforedlende industrien i Norge sysselsetter i dag om lag 22.000 mennesker. I de nærmeste 3 åra, i perioden fra 2005 til 2007, utløper industrikraftkontrakter for ca. 10 TWh i kraftforedlende industri. I 2011 vil industrikraftkontrakter for 19 TWh være utløpt. Dette kan medføre betydelig økte utgifter for industrien, med påfølgende svekket konkurranseevne. Bedriftene innen denne industrien er viktige hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn. Det er derfor viktig å legge til rette for at disse bedriftene fortsatt er konkurransedyktige, og at sysselsettingen i industrien og lokalsamfunnene som berøres opprettholdes.

Utvalgets anbefaling

Arbeiderpartiets industrikraftutvalg mener det svært viktig at vi klarer å opprettholde industrisysselsettingen i Norge. Den kraftforedlende industrien utgjør mange arbeidsplasser og består av hjørnesteinsbedrifter i mange lokalsamfunn. Den rene vannkraften som er grunnlaget for denne industrien gjør at den norske kraftforedlende industrien er en av de mest miljøvennlige i verden. En utflagging av industrien med etableringer i land med lavere miljøkrav vil føre til større miljøutslipp og større skader på miljøet. Utvalget mener derfor det er svært viktig at den kraftforedlende industrien i Norge har langsiktige og stabile rammevilkår som gjør at den opprettholder dagens aktivitet og gjør nødvendige nyinvesteringer. Utvalget mener det er mulig å legge til rette for slike rammevilkår innenfor EØS-regelverket. I tillegg er det en forutsetning at kraftsituasjonen bedres slik at det ikke er knapphet på kraft i det norske og nordiske markedet. Videre er det en forutsetning at det er politisk vilje til å bruke det handlingsrommet og de styringsredskaper som finnes.

Utvalget mener det er et sett av virkemidler som kan sikre kraftforedlende industri krafttilgang og gode rammevilkår i Norge. Disse bør i sum være gode nok til at industrien opprettholdes og videreutvikler seg. Utvalget anbefaler følgende ordninger og virkemidler:

• Kraftsituasjonen må bedres ved at det bygges ut ny kraftproduksjon i Norge. Utvalget mener gasskraft er den energiformen som i størst grad kan bidra til å få en tilfredsstillende kraftforsyning.
• Staten må sørge for at den har nødvendige styringsredskaper som den kan bruke for å kanalisere kraft til industrielle formål. Statkraft og Statnett må derfor forbli heleide statlige selskaper og brukes aktivt som virkemidler for økt kraftproduksjon og for å skaffe nok og sikker tilførsel av kraft til den kraftforedlende industrien til konkurransedyktige priser.
• Legge til rette for mer langsiktighet i kraftmarkedet slik at det blir større vilje til å inngå langsiktige kraftkontrakter på markedsvilkår. Dette krever økt og mer stabil kraftproduksjon. Dette kan for eksempel gjøres ved å bygge gasskraftverk, gjøre flere vannmagasiner om fra ettårsmagasiner til flerårsmagasiner og endre grunnrentebeskatningen slik at grunnrenten betales ut fra faktisk pris produsenten får for kraften. Vilkårene i St.prp. 78 (1999-2000) er markedsvilkår, og er godkjent av ESA. St.prp. 78 kan således på visse vilkår kunne danne grunnlag for fornyelse av gamle kraftavtaler og etablering av nye langsiktige kontrakter.
• Etablere et eget industrikraftmarked der store kraftforbrukere etter auksjonsprinsippet konkurrerer om langsiktige fysiske kraftavtaler knyttet til industriproduksjon. Kraften som i dag er bundet opp i myndighetsbestemte avtaler overføres til et slikt system som administreres av Statkraft. Om nødvendig må mer kraft overføres til ordningen.
• Innføre opsjonsavtaler mellom industrien og statlige myndigheter om kraftleveranser, som innebærer at industrien får reduserte kraftpriser mot å påta seg forpliktelser knyttet til forsyningssikkerhet, tørrårssikring og liknende.
• Bruke ODA-protokoll 3 for at utvalgte bedrifter i begrensedegeografiske områder kan få lavere energikostnader.
• Det må gis støtte til tiltak som vil bidra til en mer effektiv bruk av energien. Gjenvunnet energi må få grønt sertifikat i det pliktige norsk svenske sertifikatmarkedet for fornybar energi som skal etableres fra 2007.
• Det må tas initiativ til å etablere virksomhet ved bedriftene som kan bruke spillvarmen slik at denne får en verdi og dermed bedrer inntjeningspotensialet for industrien. Det må gis støtte til etablering av slik virksomhet innenfor regionalstøtteordninger og andre ordninger innenfor EØS-regelverket.
• Påslaget i nettariffen som går til Energifondet må legges om slik at kraftforedlende bedrifter som er knyttet til distribusjonsnettet ikke betaler slik avgift.

Bruke det offentlige virkemiddelapparatet aktivt til å skape nye arbeidsplasser med utgangspunkt i den kompetanse som befinner seg i den kraftforedlende industrien og på de steder denne er etablert. Derfor vil vi blant annet øke rammene for tilskudd, lån og garantier til Innovasjon Norge, Siva, Såkornfondene med fler, etablere nyskapingsprogram for de aktuelle lokalsamfunn med egne rammer, styrke A-etat som kan spille en aktiv rolle i omstillingsarbeidet og lokalisere nye statlige arbeidsplasser i distriktene.