Komiteen har forhandlet på overtid og har blitt enig om prinsippet om full barnehagedekning, makspris og finansieringsmodell. - Dette vil sikre politisk ro rundt en omfattende og viktig velferdsreform og dermed gi barnehageforeldrene og barnehagesektoren større trygghet og forutsigbarhet, sier Giske.

Her er hovedpunkter i enighet om barnehagepolitikken:

Full barnehagedekning i 2005
Komiteen slår fast at målet er full behovsdekning i løpet av 2005. I 2003 og 2004 skal det bygges 12.000 plasser. Når vi nærmer oss 2005 vil vi vite mer om hvordan etterspørselen utvikler seg. Komiteen mener derfor at det gjenværende utbyggingsbehovet fastsettes endelig i forbindelse med budsjettet for 2005, slik at det da legges inn nok plasser til å oppnå full behovsdekning i løpet av 2005. Regjeringen bes i hvert enkelt budsjettforslag komme tilbake til hvordan utbyggingen skal fordeles mellom barn over og under tre år.

Økt investeringstilskudd
Komiteen viser til at for å bidra til utbygging av et tilstrekkelig antall barnehageplasser, ble det i 2002 gjeninnført et stimuleringstilskudd for å øke utbyggingstakten. Stimuleringstilskuddet ble satt til 20 000 kroner per nye plass til barn under tre år og 16 000 kroner per nye plass til barn over tre år. Dette ble videreført i budsjettet for 2003. Komiteen har merket seg at regjeringen i revidert statsbudsjett foreslår å gjøre om stimuleringstilskuddet til investeringstilskudd og øke satsene vesentlig. Komiteen slutter seg til dette forslaget.

Plikter for kommunene
Komiteen har merket seg at regjeringen utreder forenklinger i barnehageregelverket med sikte på å gjøre det enklere å etablere og drive barnehager. Dette legges fram for Stortinget i egnet form.

Komiteen viser til fremlagt Odelstingsproposisjon (Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) om endringer i barnehageloven. Her foreslås en lovfesting av en plikt for kommunene til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder, en plikt til økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager og en lovfestet plikt for kommunene til å legge til rette for en samordnet opptaksprosess. Komiteen støtter disse forslagene.

Komiteen viser for øvrig til de ulike partiers merknader i innstillingen fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien.

Enighet om barnehager i revidert budsjett 2003
Komiteen har merket seg at regjeringen i revidert statsbudsjett foreslår å overføre rundt 280 millioner fra driftstilskudd til økt investeringstilskudd. På den måten vil det offentlige driftstilskuddet fra 1/8-2003 utgjøre om lag 76 prosent. Komiteen gir sin tilslutning til dette, og viser til merknader i innstilling fra finanskomiteen om revidert statsbudsjett.

Finansiering av barnehagene
Komiteen fastslår at finansieringen av barnehagene i denne perioden skal utformes på følgende måte:
Det offentlige tilskuddet skal øke til om lag 80 prosent og økningen skal skje fra 01.05.04.

Offentlig tilskudd økes ved at dagens øremerkede statstilskudd øker.
Det kommunale tilskuddet tar utgangspunkt i dagens bidrag.
Statstilskuddet skal være likt for private og kommunale barnehager, og skal som i dag ha ulike satser for barn under tre år og for barn over tre år. Familiebarnehager har egen tilskuddssats.
Kommunen får en lovfestet plikt til å økonomisk likebehandle private og kommunale barnehager.

Når det gjelder finansieringen fra og med 2006, etter avtaleperiodens utløp, viser komiteen til de ulike partienes merknader i innstillingen fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien.

Lavere foreldrebetaling
Det innføres en maksimalgrense (trinn 1) for foreldrebetalingen på 2.500 kr (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) per måned i barnehagene fra 01.05.2004. Samtidig økes satsene for statstilskuddet, slik at samlet offentlig tilskudd fra 01.05.2004 blir 80 prosent. Det forutsettes at kommunenes bidrag opprettholdes på dagens nivå. Dersom en barnehage på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten rammes, kan man etter samtykke fra foreldreutvalget gå utover maksprisen, i en avgrenset periode, maksimalt den periode 1. trinn gjelder. BFD utarbeider forskrifter som ivaretar dette. Fylkesmannen er klageinstans i slike tilfeller.

Det innføres en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetalingen på 1.500 kr (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) per måned i barnehagene fra 1.8.2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt. Maksprisen skal gjelde barnehager med et ordinært tilbud innenfor dagens lover og forskrifter. Det åpnes for at man – under forutsetning av godkjennelse i foreldreutvalget – kan gå ut over maksimalpris dersom barnehagen gir et tilbud utover det ordinære tilbudet, og dersom en barnehage - på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling - er truet av nedleggelse.

Det skal være en øvre grense for hvor langt over maksimalpris man kan gå. Før trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige erfaringer med makspris. Ved evalueringen legges det særlig vekt på resultat i forhold til målet om barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005. Departementet bes utrede et slikt system nærmere, og komme tilbake til Stortinget med sak om dette i løpet av våren 2005, når man har erfaring med første fase av makspris.

Skattefritak
For 2003 opprettholdes gjeldende krav til arbeidsgivers engasjement, men kravene til minste foreldrebetaling settes ned fra dagens 18.000 kroner til 9.000 kroner.

For 2004 skal det oppstå rett til skattefrihet og frihet fra arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverbetalt barnehageplass når barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt, og hvor det er arbeidsgiver selv som enten driver barnehageplassene eller har kjøpt barnehageplasser i kommunal eller privat barnehage for aktivt å tilby disse til egne ansatte. Forutsetningen er at vilkårene om innskudd/depositum og vedtektsfestet innsynsrett mv. er oppfylt. Dette må utformes slik at små og mellomstore bedrifter også kan delta. Plasser som bedriftsbarnehagen tilbyr til andre enn bedriftens ansattes barn, omfattes ikke av skatte- eller avgiftsfrihet. Regjeringen utformer forskrifter, som forelegges Stortinget, i tråd med dette.