"Halvparten av norske menn vil ofre sin egen lønnsøkning for å gi kvinner bedre lønn”, meldte NRK i dag.

- Det er gledelig hvis resultatene i undersøkelsen stemmer. For det er nettopp omfordeling som er forutsetningen for at likelønn skal kunne oppnås. Likelønn er et spørsmål om fordeling, mer enn om bevilgning, sier Micaelsen.

Partene i arbeidslivet må bli enige

Lønnsoppgjøret nærmer seg. Det er store forventninger til at årets lønnsoppgjør skal bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Den norske modellen for lønnsfastsettelse innebærer at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Konkurranseutsatt sektor forhandler først og setter rammene for oppgjørene.

- Det inntektspolitiske samarbeidet har over tid bidratt til en omstillingsdyktig økonomi, reallønnsvekst, mindre lønnsforskjeller og lavere ledighet enn i de fleste andre land. Dette må også være målet for lønnsoppgjøret som skal finne sted i vår, understreker finanskomitélederen.

Omfordeling gir likelønn

Micaelsen støtter målet om og arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn.

- Det er tradisjonen tro partene i arbeidslivet som selv må avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft. Dette betyr at partene må bli enige om hvilke grupper som skal omfattes og prioriteres. Det må lages mekanismer som sikrer at en utjevning blir varig, sier han og legger til.

- Hvis noen får mer i ett oppgjør som en del av et likelønnsløft, må partene være enige om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse krav om kompensasjon fra andre grupper i neste oppgjør. Dersom man ikke får på plass slike mekanismer vil eventuelle penger som settes av for å oppnå likelønn kun bidrar til lønnsvekst – ikke likelønn.