- Vi er bekymret for utviklingen i opsjoner og lederlønninger og ønsker derfor økt aksjonærkontroll, åpenhet og innsyn i prosessene rundt lederlønnsfastsettelse, samt å legge forholdene til rette for mer langsiktige og prinsipielle vurderinger i selskapene når det gjelder lederlønnspolitikken, sier hun.

Stortinget går inn for at endringene i aksjeloven skal gi generalforsamlingen i bedriften mulighet til å vedta bindende retningslinjer mot opsjonsavtaler. - Jeg mener dette er et viktig verktøy for generalforsamlingen som vil gi dem mulighet til å føre en eierskapspolitikk som kan bidra til å hindre urimelige lønnsbetingelser for toppledere i store selskaper, sier Heggø. Hun understreker at for aksje- og aksjeverdibaserte godtgjørelsesordninger (typisk opsjoner og aksjeverdibaserte bonusordninger) vil generalforsamlingens godkjennelse av retningslinjene være nødvendig. - For slike ordninger vil retningslinjene være bindende for styret.

Erklæring med retningslinjer

Etter allmennaksjeloven er det styret som fastsetter godtgjørelsen til daglig leder. Forslaget om endringer i aksjeloven endrer ikke på dette. - Kjernen i forslaget vil være at styret skal utarbeide en erklæring om selskapets lederlønnsfastsettelse som blant annet inneholder retningslinjer for selskapets lederlønnspolitikk det kommende regnskapsåret, sier Heggø og legger til at erklæringen skal fremlegges for behandling på generalforsamlingen. Videre skal generalforsamlingen holde en rådgivende avstemning over retningslinjene.

Styret skal i erklæringen til generalforsamlingen også pålegges å redegjøre for hvilken lederlønnspolitikk som har vært ført i det foregående regnskapsåret. Styrets erklæring med retningslinjer for det kommende regnskapsåret, og med redegjørelsen for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, skal inntas i årsregnskapet som er offentlig.

Forslaget i seg selv legger ingen føringer for lederlønningenes størrelse eller sammensetning, men gir aksjonærene mulighet til å legge slike føringer, sier saksordføreren og legger til at når det gjelder virkningen på størrelsen på lederlønningene, vil dette komme an på hvordan eierne velger å bruke den økte innflytelsen som lovforslaget gir dem mulighet for. - Vi mener at lovregler som legger til rette for aksjonærinnflytelse og innsyn vil bidra til legitimitet for fastsettelse av lederlønninger, og fastsettelse vil skje i henhold til anerkjente prinsipper, sier Ingrid Heggø og understreker at samtidig vil fastsettelse av lederlønninger som ikke skjer i henhold til slike prinsipper i mye større grad enn i dag bli synliggjort og gjort til gjenstand for debatt.