Tjenestedirektivet regulerer kjøp og salg av tjenester over landegrensene. I dag er det mangelfullt regelverk på dette området i EU, og direktivet skal derfor gi forutsigbarhet og regler for handel mellom landene på tjenesteområdet. I dag står tjenestesektorene for en økende andel av bruttonasjonalproduktet i Norge og EU. Det er derfor viktig at tjenestehandelen fungerer landene imellom.

- Norske virksomheter konkurrerer i EU på en rekke områder. Det gjelder blant annet innenfor arkitekttjenester, ingeniørtjenester og på petroleumsområdet. Direktivet pålegger tilsynsmyndighetene i medlemslandene å samarbeide.

- Tjenestedirektivet vil gi våre bedrifter bedre muligheter til å konkurrere om tjenesteoppdrag i EØS-landene, samtidig som det gir oss bedre muligheter til å holde kontroll med tjenesteytere enn vi har i dag. For Norge vil det være en ulempe om vårt næringsliv blir stilt overfor andre regler enn næringslivet i de landene vi handler mest med, sier Brustad.

Soria Moria-erklæringen slår fast at regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping.

- Vi har jobbet hardt for å påvirke innholdet i direktivet før det ble vedtatt av EU. Direktivet ble endret på flere punkter og er nå akseptert av europeisk fagbevegelse, framholder Brustad.

- Tjenestedirektivet er bra for Norge. Det hindrer ikke hindrer vårt offensive arbeid mot sosial dumping, og det svekker heller ikke vår samfunnsmodell med et godt trepartssamarbeid og en sterk offentlig sektor. Konsekvensene av direktivet er svært grundig utredet. Utredningene viser at direktivet ikke er problematisk for Norge. Jeg er glad for at Arbeiderpartiets stortingsgruppe nå slår fast at vi bør innlemme dette direktivet, sier nærings- og handelsminister Sylvia Brustad.

Fakta om tjenestedirektivet

LOs kommentar til beslutningen