Videre skriver han:

Til tross for store økonomiske løft fra regjeringas side på mange områder, som er viktig for å styrke omfanget og kvaliteten på de kommunale tjenestene, er det nå mange kommuner og fylkeskommuner som sliter med å sy sammen budsjettene. Problemene skyldes ikke bare finanskrisa; som kom hardt og brutalt på mange. Lønnsoppgjøret slår ulikt ut i kommunene, rentenivået spiller en viktig rolle i kommuneøkonomien, og noen kommuner har brukt tidsbegrensede, ekstraordinære inntekter og inntekter fra momskompensasjon til å holde oppe eller styrke aktivitetsnivået.

Regjeringa har varslet at den vil ”skuffe på enda mer kull” gjennom ytterligere tiltak for å møte problemene som følge av finanskrisa. Tiltak i kommunesektoren skal vurderes spesielt; her er behovene og mulighetene store, og kommunene er klare til å handle raskt. Det vet vi, blant annet gjennom en undersøkelse som Kommunenes Sentralforbund (KS) nylig har gjort.

Dette vil være en ekstraordinær satsing for alle i dagens prekære finansielle situasjon, og som alle vil være tjent med. Satsingen vil gi nye bygg og nødvendig rehabilitering, og gi kjærkomne oppdrag for bygg- og anleggsbransjen som sliter.

Det er også viktig at vi har sysselsettingsperspektivet med oss med hensyn til de offentlige arbeidsplassene når de finanspolitiske tiltakene skal sys endelig sammen. Viktig er det også og huske på at ordinært vedlikehold, gjennom regnskapsforskriftene, er henvist til de årlige driftsbudsjettene, og krever handlingsrom innenfor kommuneøkonomien.

Det budsjettforslag som regjeringa fremmet i oktober, og som nå behandles i Stortinget, innebærer viktige påplussinger:

Det blir mer penger fra staten for å bidra til økt vedlikehold og nybygging innenfor skolesektoren. Også svømmehaller inngår nå i rentekompensasjonsordningen. Og det blir mer penger til rehabilitering av kirkebygg.

Det blir mer penger til de ressurskrevende tjenester; til de som aller mest er avhengig av at vi stiller opp. Mens Bondevik-regjeringen forringet ordningen da behovet økte, har vår regjering laget en bedre ordning, og økt bevilgningene med nesten 1,3 milliarder kroner i løpet av to budsjettår. Staten stiller opp mer enn noen gang før overfor disse personene, og kommunene gir dem tilbudene og tryggheten.

Det blir mer inntektsutjevning mellom norske kommuner, og dermed mer rettferdighet mellom folk i landet. Og det blir mer ”skreddersøm”, det vil si ulike tilskudd som skal bidra til å møte de ulike utfordringer kommunene i landet vårt står overfor. Det gjelder distriktstilskuddet, tilskuddet til lavinntektskommuner, vekstkommunetilskuddet og hovedstadstilskuddet. Samtidig er småkommunetilskuddet, Nord-Norge-tilskuddene og alle skjønnsmidlene beholdt. Gjennom en inntektsgarantiordning, og endring i tidspunkt for telling av innbyggere, tas det mer hensyn til utfordringene i kommuner med større endringer i folketall eller andre forutsetninger. Vi har gått møysommelig til verks i vårt lagspill med kommune-Norge.

Det blir enda mer penger til barnehagesatsingen vår, og mer til økt timetall og kvalitet i skolen.

Det blir en milliard kroner mer til bedring av bostøtta, som innebærer over en milliard mer i bostøtteutbetalinger årlig. 50.000 flere husstander vil nå kunne få bostøtte. I dag får vel 100.000 husstander slik støtte. Dette er en kraftig styrking av en målrettet ordning, som betyr mye for å forebygge eller få folk ut av fattigdom. Jeg kunne ha nevnt flere eksempler på rødgrønn offensiv, og helhetlig satsing på fellesskapet.

Regjeringa gjør stadig mer for dem som trenger oss aller mest, og mye til beste for alle. Derfor blir det mer av mye i kommunesektoren – og mer skal det altså bli.