Konferansens mål var å gi innspill til regjeringens videre politikk. Spørsmålet om statlig minstesats på sosialhjelpen var ett av temaene.

Sosialhjelpssatser

Svarene var ikke entydige. Geir Møller fra Telemarksforskning viste til at forskjellene i utbetalinger har økt i Sverige etter at man innførte en riksnorm i 1998. - Riksnormen førte ikke til noen generell økning av satsene. Den ble ikke oppfattet som et minimum men som en norm, sa Møller som oppga stram kommuneøkonomi som mulig forklaring.

- Livsopphold må gis uten betingelser, sa Rolf Solvang fra Velferdsalliansen. Han mente en kraftig økning av sosialhjelpssatsene er det viktigste regjeringa nå kan gjøre for å avskaffe fattigdom.

KS-direktør Bjørn Gudbjørgrud var ikke enig: - Jeg frykter at standardiserte satser kan bidra til å legitimere sosialhjelp som en varig løsning. Vi må heller bruke ressurser på å følge opp den enkelte. For dem som ikke har mulighet til å komme i jobb mener Gudbjørgrud det er viktigere å se på trygdeytelsene og bostøtten.

Telemarksforskning er nå i gang med en undersøkelse av sosialhjelpen i kommunene med lavest satser. Regjeringen avventer blant annet resultatene før den tar videre stilling til spørsmålet om hvordan sosialhjelpssatsene skal fastsettes.

Brukermedvirkning

Økt brukermedvirkning var et annet tema på konferansen. Departementet vurderer hvordan dialogen med brukerorganisasjonene kan videreutvikles. - Regjeringen har satt av 10 millioner på statsbudsjettet for å styrke brukermedvirkningen. Skal vi bruke disse pengene på å opprette et statlig råd for fattigdomsbekjempelse, eller skal vi styrke brukerorganisasjonene, spurte statsråden. Ett av rådene han fikk var å bidra til bedre organisering av brukerinteressene.

- Alle vil med, alle ønsker å bidra til samfunnet. Bedre organisering er nødvendig for å få brukernes erfaringer fram, sa Kai Rune Myhrer fra Batteriet, servicekontor for selvhjelp. Han påpekte at brukere trenger praktisk hjelp som kopimaskin og husrom, men også å få til gode samarbeidsformer med allerede etablerte organisasjoner.

Nova-forsker Bjørn Hvinden ønsker seg et kontaktutvalg mellom myndigheter og organisasjoner. Han mente det er nødvendig å styrke den mer systematiske kontakten mellom myndigheter og organisasjoner. - Brukerne må bli direkte representert i et slikt kontaktutvalg, ikke bare gjennom hjelpeorganisasjonene, understreket han.

- Brukermedvirkning handler om hvilken holdning vi har til andre, sa Hilde Dalen fra Krem i sitt innlegg. Hun har erfaring fra brukerstyrte tiltak og mener dagens hjelpeapparat i for stor grad tar på seg en foreldreveilederrolle.
- Mange er i stand til å finne veien selv. De trenger ikke noen som kontrollerer og motiverer, men som gir støtte, var hennes budskap.

Hva mener du? Vi vil gjerne ha din mening om dette temaet. Send en mail til programkomiteens leder Helga Pedersen på: helga@dna.no