Brustad understreket at det landet nå trenger, er en aktiv nærings- og industripolitikk. - Men Regjeringen lener seg tilbake og gjør ingenting. I stedet gjør de det verre for de arbeidsledige,ved å blant annet å kutte i arbeidsledighetstrygden, innføre karensdager og forkorte perioden man kan motta trygd, sa hun.

Med Kværner Rosenbergs tap av Snøhvit-kontrakten til det spanske Dragados som dagsaktuelt bakteppe, gikk Brustad inn på situasjonen i norsk olje- og verftsindustri, som hun mente er urovekkende. -Leteaktiviteten er lav, og mange rigger ligger i opplag. Det har også vært påvist få interessante funn den siste tiden, og få felt står foran utbygging. Når vi samtidig opplever at oppdrag går til utlandet i stedet for til norsk leverandørindustri, er situasjonen alvorlig, påpekte hun. Hun etterlyste derfor en mer aktiv politikk fra Regjeringens side, og viste til at stortingsflertallet i fjor høst måtte tvinge fram en raskere framdrift for å gå i gang med ny leteaktivitet enn det Steensnæs la opp til i Oljemeldingen. Å vente til forvaltningsplanene for havområdene er ferdige om 3-4 år, ville vært en katastrofe for oljenæringen, mente Brustad.

Som Arbeiderpartiets energipolitiske talskvinne tok Brustad også opp de høye strømprisene og de problemene de har skapt for mange fortvilte mennesker i vinter. Hun slo fast at problemene først og fremst skyldes at vi produserer for lite kraft i Norge og pekte på at vi i tillegg til å legge til rette for fornuftige sparetiltak, satse aktivt på ny fornybar energi og ruste opp gamle vannkraftverk, må starte arbeidet med å bygge gasskraftverk så raskt som mulig. – Det er pinlig at energinasjonen Norge har satt seg i en situasjon der vi er avhengige av å importere kullkraft og atomkraft fra utlandet, og dette er ikke god miljøpolitikk. Regjeringen gjør ingen ting for å løse kraftsituasjonen her i landet, og de har skapt betydelig usikkerhet rundt de framtidige rammebetingelsene for gasskraftverkene. Når de har kuttet dramatisk i midlene til forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering, slik at mange prosjekter må legges ned, har de også forsinket prosessen med å utvikle miljøvennlig teknologi med mange år, sa Brustad.

Brustad understreket at når vi tar naturgassen i brukinnenlands, må det skje innenfor våre internasjonaleklimaforpliktelser og miljøavtaler. Hun mente bruk av naturgass kangi betydelige miljøgevinster i og med at den vil erstatte merforurensende energikilder. - Men hvis vi ønsker å ta naturgassen ibruk for å skape arbeidsplasser og gjøre noe med energisituasjonen,må staten bidra til infrastruktur. Vi må også satse mer påforskning og utvikling. Gassen kan bli en bro over tilhydrogensamfunnet, men skal vi få dette til, må vi være villige tilå bruke penger, sa hun.

Brustad gikk også inn på mer ideologiske spørsmål i innleggetsitt og mente Regjeringen og Fremskrittspartiet gjennom sineprioriteringer i de siste budsjettene har vist sitt sanneansikt.

– De mener det er viktigere med store skattelettelser til dealler rikeste framfor å sikre penger i felleskassa for å betalevåre felles velferdsordninger. Vi har sett store endringer isosiale ordninger. For eksempel gjeninnførte Regjeringen ogFremskrittspartiet egenandeler for 600.000 uføre og pensjonister,de fjernet småbarnstillegget i barnetrygden, redusertetilskuddsordninger til enslige foreldre og fjernetgravferdsstøtten. Samtidig sier de at kommunene må greie seg med destramme budsjettene de har, som betyr mindre til skole ogeldreomsorg.

Brustad var bekymret over retningen Regjeringen fører landet i,mot økt privatisering og konkurranseutsetting. Eksempelet fraRisenga sykehjem i Asker, der mangel på personell satte sikkerhetog helse i fare, vitner om en skremmende utvikling, mente hun. Ensamfunnsutvikling der tykkelsen på lommeboka, bosted eller kjønnskal avgjøre om du får den hjelpen og omsorgen du trenger, advartehun sterkt i mot.

– En av arbeiderbevegelsens kampsaker har alltid vært at alleskal ha lik rett til utdanning. Det vi nå ser, er en økendetodeling og ensretting av skolen. Når kommunene sultefores ogskolebudsjettene kuttes, velger mange private alternativer. De somikke er fornøyd med den offentlige skolen, kan bare troppe opp hosKristin Clemet, få godkjenning for en privatskole uansett innhold,og få med seg en sjekk med penger. Det gir valgfrihet for noen få,men ikke for det store flertallet. Det gir økte forskjeller ogdårligere kvalitet på den offentlige skolen. Alle skal ha sammerett til en god skole, og det kan vi bare sikre ved å slå ring omfellesskolen, der direktørens og vaktmesterens barn går sammen, ogder barn med ulik religion, kultur og bakgrunn møtes, sa SylviaBrustad.