Denne høsten skal framtidens modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden vedtas. Vårt forslag blir lagt fram i september. Den nye modellen skal løse tre utfordringer. For det første trenger vi en pensjonsmodell som er mer rettferdig enn dagens. For det andre trenger vi en pensjonsmodell vi har råd til å betale for. For det tredje trenger vi en pensjonsmodell som gjør at det lønner seg for den enkelte å jobbe. Lykkes vi med dette, vil veksten i pensjonsutbetalingene begrenses i forhold til det den ville blitt med dagens system. Vi vil produsere mer og dermed øke verdiskapningen. Slik vil vi bli i stand til å møte den utfordringen som ligger i at det blir en økende andel eldre i landet vårt.

I fjor ble Stortinget enige om et pensjonsforlik. Det slo blant annet fast prinsippene om alleårsregelen, det vil si at inntekt fra alle år i arbeid skal telle med ved beregning av pensjonen, og levealdersjustering, det vil si at vi må jobbe lenger for tilsvarende pensjon når levealderen i befolkningen øker. I forliket ble det også slått fast at det skulle lønne seg å jobbe for de som er over 62 år, og at det skulle være bedre muligheter for å kombinere pensjon og arbeid. Nå vil regjeringen følge opp forliket med en serie forslag for Stortinget, som skal konkretisere hvordan den nye pensjonsmodellen skal bli. Regnestykket som gjorde at vi i sin tid nedsatte pensjonskommisjonen er kjent. En befolkning i forandring krever systemforandringer. I hele Europa eldes befolkningen, så dette er en utfordring vi deler med mange andre land. I dag er det 2,6 yrkesaktive per pensjonist. Framover vet vi at aldersbalansen i befolkningen endres, slik at det i 2050 kun er 1,6 yrkesaktive bak den enkelte pensjonist til å finansiere pensjonen. Det gjør at vi må spare, og at vi må lage en modell som gjør at den norske økonomien tåler veksten i antall pensjonister.

I dagens økonomiske situasjon er en av våre største utfordringer tilgangen på arbeidskraft. Vi klarer ikke å løse verken målet om økt offentlig innsats eller ambisjoner i næringslivet om vi ikke har nok folk. En del arbeidskraft kan vi hente utenfra. Vi må likevel legge til rette for at folk skal jobbe mer og at de skal jobbe lenger. Flere må gå fra deltid til heltid, og flere må bli i jobb lenger. I dag forlater arbeidstakeren i gjennomsnitt arbeidslivet flere år før ordinær pensjonsalder. Gjennom den nye arbeids- og velferdsreformen (NAV) håper vi å få redusert antall uførepensjonister ved at folk får arbeidsforhold som gjør det mulig å fortsette i jobb. I tillegg vil vi gjennom økt fleksibilitet gjøre det mulig å kombinere arbeid og en litt roligere seniortilværelse. Vi skal følge opp Stortingets vedtak om at det skal være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter, og at en slik ordning skal bygge videre på AFP-ordningen. Regjeringen har invitert partene i arbeidslivet til å delta i en bred prosess for tilpasning av dagens AFP i tråd med prinsippene som ligger til grunn for pensjonsforliket.

En av de store utfordringene for et nytt beregningssystem er å få bort "minstepensjonsfellen". I dag er det slik at personer som har tjent 100 000 kroner i året ender opp som minstepensjonister, selv om de har vært yrkesaktive og betalt trygdeavgift i en årrekke. I fremtiden vil bare de som aldri har arbeidet, enten i yrkeslivet eller gjennom omsorgsoppgaver i hjemmet, bli minstepensjonister. I den nye modellen vil vi innføre pensjonsopptjening fra første krone, slik at også personer med lave inntekter får pensjonsrettigheter for denne inntekten. Det betyr at du vil få økt pensjon enten du som 17-åring jobber som avisbud, er i full jobb som 40-åring, eller kombinerer trygd og arbeid som 63-åring. Målet er å sikre en tettere sammenheng mellom arbeid og pensjon. At alle år skal telle med ved beregning av pensjonen, vil ikke minst gavne "sliterne", som begynner tidlig og har mange år i arbeidslivet.

Når vi i september legger fram vårt forslag til ny pensjonsmodell, skjer dette etter en lang prosess som har involvert en rekke aktører. I vårt arbeid har vi naturligvis bygd på det grunnlaget som er lagt, men slik at modellen tar opp i seg viktige prioriteringer for denne regjeringen. I arbeidet har vi lagt stor vekt på å få en god fordelingsprofil, og at regelverket skal være så enkelt og forståelig som mulig. Det viktigste med pensjonsreformen er likevel at den vil føre til at flere mennesker står i jobb, og at det blir en større kake å fordele. Slik sikrer vi oss både nødvendig arbeidskraft og en trygg alderdom for alle.