Denne uken fikk NRK, etter begjæring, innsyn i Utenriksdepartementets juridiske vurdering av vikarbyrådirektivet, ”EUs vikarbyrådirektiv – vurdering av forholdet mellom norsk rett og vikarbyrådirektivet”.

– Det er ikke vanlig å offentliggjøre denne typen juridiske vurderinger fra departementet, men av hensyn til interessen knyttet til denne saken valgte Arbeidsdepartementet å offentliggjøre den, sier Bjurstrøm.

Kan opprettholde våre regler

Noen har trukket fram følgende setning i UDs vurdering: ”Det understrekes imidlertid at vurderingen er utpreget skjønnsmessig, slik at en ubetinget konklusjon vanskelig kan gis”, og mener at dette viser at det er usikkerhet knyttet til om Norge kan videreføre begrensningene på bruk av innleie og midlertidig ansatte. Lest i sin helhet er UDs konklusjon klar på at Norge kan opprettholde sine regler. Det UD derimot sier er at denne konklusjonen ikke er ”ubetinget”.

– En ubetinget konklusjon ville vært det samme som en garanti. Når et spørsmål eventuelt skal avgjøres av en domstol, vil det aldri være mulig å gi en 100 prosent garanti, sier Bjurstrøm.

– Det er et bredt og helhetlig juridisk grunnlag for de konklusjonene som er trukket når vi mener at Norge kan beholde våre begrensninger på bruk av innleie og midlertidig ansettelser i Arbeidsmiljøloven (§14-12), også etter at vikarbyrådirektivet eventuelt er implementert i norsk rett, sier Bjurstrøm.

Klart handlingsrom i direktivet

Vi må her, som i lignende saker, basere oss på det absolutt mest sannsynlige juridiske utfallet av en eventuell sak, nemlig at Norge kan beholde våre restriksjoner i Arbeidsmiljøloven (§14-12). Dette synet ble blant annet støttet av Landsorganisasjonen i 2010, og Stein Evju, professor i arbeidsrett.

Professor og leder av Europautredningen, Fredrik Sejersted, sa følgende til Aftenposten den 15. februar: ”Det er åpenbart at direktivet gir en bred åpning for å videreføre nasjonale begrensninger på vikarbruk. Jeg har lest mange direktiver i mitt liv, men sjeldent et direktiv som gir nasjonale myndigheter et så klart handlingsrom”.

– Det er på det rene av de norske reglene i dag, uten vikarbyrådirektivet, i prinsippet kan angripes på grunnlag av selve EØS-avtalen, sier Bjurstrøm.

– Det er for øvrig ikke uvanlig med restriksjoner på innleie i andre europeiske land. Blant annet Belgia og Frankrike har lignende restriksjoner som Norge, og de har opplyst at de vil beholde sine regler ved innføring av direktivet, avslutter Bjurstrøm.

• 10 spørsmål og svar om vikarbyrådirektivet
• Vikarbyrådirektivet: rettslige vurderinger
• Brev til mine venner i fagbevegelsen

Er du medlem i Arbeiderpartiet? Les faktaflak om vikarbyrådirektivet på Faktabasen.no