Ap har et stort engasjement for landbruket, og den kommende stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikk. Dette kommer sterkt til utrykk gjennom den interne debatten om landbrukets framtid i Norge.

Vårt mål er å legge til rette for økt matproduksjon og styrkede muligheter for en spennende og viktig næring. Vi vil legge til rette for at inntektsmulighetene kan bedres og attraktiviteten økes. En hovedutfordring er å bedre rekrutteringen til landbruket, og da må næringsmulighetene forsterkes.

I over 5 år har den rød-grønne regjeringen satset på landbruket; dette skal fortsette. Gjennom de årlige jordbruksavtalene er det oppnådd enighet med bøndenes organisasjoner om avtaler som har lagt grunnlag for en positiv inntektsutvikling.  2005 var et vendepunkt som har gitt grunn til mer optimisme. 

Denne utviklingen skal fortsette også i årene som kommer, og i meldingen skal vi legge grunnlaget for ytterligere økt verdiskaping i landbruket. 

Inntektsnivået i landbruket avtales mellom partene i jordbruksoppgjøret, og stortingsmeldingen endrer ikke på dette. Landbruksstøtten, i kombinasjon med reguleringen vi har av markedet, gir landbruket en stor grad av forutsigbarhet i inntektsgrunnlaget.  Dette er en fordel for næringen som vi vil slå ring om også i framtiden.

Vi ser det som naturlig å legge et næringsperspektiv til grunn i meldingen, siden bøndene er selvstendig næringsdrivende aktører som selger varer og tjenester i et marked.  Robuste enheter vil gi kunne utløse nødvendig modernisering og fornying av driftsapparatet, samt sikre rekruttering. 

Muligheter for ny vekst innenfor såkalte tilleggsnæringer, som reiseliv, lokal mat og miljøvennlig energiproduksjon, er viktig i denne sammenheng.  Men det er matproduksjonen som er bærebjelken i norsk landbruk, slik skal det også være i framtida. 

Vårt budskap er at dette må skje gjennom aktive tiltak og ikke passive målformuleringer. Vi ønsker å understreke at tiltakene er langt viktigere enn målene, og mener at debatten om målene legger et slør over det som er viktig, nemlig tiltakene som skal til for å nå framtidige mål.

Norsk landbruk har stor støtte i befolkningen, og dette må vi bygge videre på. Landbruket er i stadig omstilling, det skjer mye innovasjon og produktutvikling, og ved å ta i bruk ny teknologi blir landbruket stadig mer effektivt.  Dette har resultert i en god økning i den norske matproduksjonen de siste årene. 

Meldingen må drøfte ulike metoder for å stimulere til økt og enda mer effektiv produksjon i tråd med våre naturgitte forutsetninger.  Dette handler om å bremse nedbyggingen av produktiv matjord, men det handler også om at man legger til rette for å ta alle ressurser i bruk.

Den beste matjorda her i landet er allerede dyrket, og nedbygging av matjord kan bare delvis kompenseres med nydyrking.  Vi må i større grad utnytte utmarksområdene og beiteområdene til matproduksjon, her er det i dag store uutnyttede ressurser.  Norsk husdyrproduksjon bør, så langt som mulig, baseres på norske fôrvarer.

Dette forutsetter en rovdyrforvaltning som ikke undergraver utmarksområdenes store potensial for å produsere mat. Vi må også se på tiltak for å styrke rekrutteringen og bedre mulighetene for å foreta investeringer i framtidig landbruksproduksjon. Dette området er nok det aller viktigste å finne gode tiltak for i meldingen.

Når vi nå staker ut framtidas næringspolitikk, er det viktig at vi fastsetter realistiske mål. Vi ønsker et landbruk over hele landet, med en variert bruksstruktur.

Fra flere kanter kreves det samtidig at vi må ekspandere norsk landbruk og fastsette konkrete mål for økt produksjon, og at det skal settes mer ambisiøse mål for selvforsyningsgraden. I denne sammenheng vises det ofte til det faktum at verden vil trenge mye mer mat, samtidig som vi stadig blir flere, også her i landet.

Vi har i dag en selvforsyningsgrad for jordbruksvarer  på om lag 50 %. For kjøtt, egg og melk er vi omtrent selvforsynt, mens det for andre produksjoner er lite sannsynlig at vi vil kunne produsere det vi trenger for å kunne fø egen befolkning. Det er heller ikke et mål.  Men når vi snakker om nasjonal matvaresikkerhet, kan vi ikke se bort fra at vi med vår lange kyst allerede i dag bidrar til verdens matfat. Hver dag eksporterer vi 37 millioner fiskemåltider. 

Etter vårt syn bør vi ha som mål å holde tritt med befolkningsveksten i Norge framover, slik at vi opprettholder en selvforsyningsgrad på om lag 50 % og produserer de landbruksprodukter vi har naturgitte forutsetninger for å produsere.  Det er også viktig at maten produseres på en energi-, klima- og miljømessig god måte.

I mediebildet de siste dagene kan man få inntrykk av at det er stor splid om de landbrukspolitiske målene både internt i Ap og mellom de rød-grønne partiene. Det vil jeg tilbakevise. 

Regjeringen har foretatt en snuoperasjon som legger grunnlag for optimisme og framtidstro i norsk landbruk.  Denne kursen skal fortsette, med bakgrunn i de ambisiøse målene vi har satt oss i Soria-Moria erklæringen om at vi også i framtida skal ha et levende landbruk i hele landet.

Av Terje Lien Aasland, Stortingsrepresentant, Ap
Leder av Næringskomiteen