Noen vanlige spørsmål om tjenestedirektivet:

1. For hvilke tjenester gjelder tjenestedirektivet?

Direktivet gjelder i utgangspunktet alle tjenester som er omfattet av EØS-avtalen. Tjenestedirektivet viser til EF-traktatens (EØS-avtalens) definisjon av begrepet tjenester. Det er juridiske personer som nyter godt av reglene om tjenester, det vil si foretak og enkeltmannsforetak.

2. Hva er fordelene ved tjenestedirektivet?

Med Norges åpne økonomi er vi avhengige av at den internasjonale handelen fungerer for å opprettholde høy sysselsetting og verdiskaping. Norge er derfor tjent med felles regler som regulerer handel og tjenester. Dette gir også forutsigbarhet for norsk næringsliv som opererer i et internasjonalt marked. Tjenestenæringen er en voksende næring også i Norge, og en stadig større andel av verdiskapning og sysselsetting skjer innenfor denne sektoren. Norge et betydelig antall leverandører av tekniske tjenester i maritim sektor. Tjenestedirektivet vil øke markedsmulighetene i Europa for slike bedrifter, med virkning for verdiskaping og konkurransekraft i det norske maritime næringsmiljø.

Eksempler på tjenestebedrifter som arbeider i andre europeiske land:

· Arkitekttjenester
Snøhetta arkitektfirma er et godt eksempel på en norsk bedrift som gjør stor suksess i Europa og internasjonalt.

· Ingeniørtjenester
I Norge har vi mange bedrifter med meget god kompetanse innenfor ingeniørtjenester, særlig i maritim sektor. Vik-Sandvik er et godt eksempel på dette.

· Dagligvarehandel
Vi ser at det blir stadig mer aktuelt for norske dagligvarekjeder å etablere utsalg i EU. Dette gjelder blant annet for 7-Eleven, som for øvrig allerede er etablert i flere land.

3. Hvilke tjenester er unntatt?

Tjenestedirektivet regulerer ikke tjenestevirksomhet som allerede er regulert i egne direktiver og forordninger i EØS-retten som bl.a. finansielle tjenester (bankvesen, kredittjenester, forsikringstjenester, pensjoner, verdipapirer, investeringer, fond, betalinger, investeringsrådgivning), elektroniske kommunikasjonstjenester og transporttjenester (inkludert drosjer og ambulanser). Videre gjelder ikke direktivet havnetjenester, bemanningsforetak, helsetjenester, audiovisuelle tjene­ster, spillevirksomheter, sosiale tjenester og private sikkerhetstjenester.

4. Er offentlige tjenester omfattet av tjenestedirektivet?

Offentlige tjenester er i utgangspunktet omfattet av tjenestedirektivet i den grad de har et økonomisk tilsnitt og er konkurranseutsatt. Helsetjenester og de fleste sosiale tjenester er imidlertid unntatt fra direktivet. I tillegg er en rekke offent­lige tjenester unntatt fra bestemmelsen om midlertidig tjenesteyting, slik som avfallstjenester, elektrisitetstjenester, og vanndistribusjon. For disse gjelder kun reglene om etablering.

5. Har tjenestedirektivet betydning for privatisering og liberalisering av offentlige tjenester?

Det framgår uttrykkelig av tjenestedirektivet at det ikke berører medlemsstatenes organisering og finansiering av offentlige tjenester. Stat og kommuner beholder sin adgang til å bestemme om tjenester skal privatiseres, konkurranseutsettes eller rekommunaliseres. Nasjonale myndigheter definerer selv hvilke tjenester som skal konkurranseutsettes. Dette må imidlertid som i dag, gjøres i tråd med konkurranse­reglene i EØS-avtalen. Mulighetene for å løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor påvirkes derfor ikke av tjenestedirektivet. Tjenestedirektivet berører ikke helsetjenester, trygdelovgivningen, offentlig utdanning, transport og produksjon av elektrisk kraft. Direktivet berører enkelte konkurranseutsatte sosialtjenester, men får begrenset betydning da kun bestemmelsene om etablering vil gjelde.

6. Vil tjenestedirektivet hindre arbeidet mot sosial dumping?

Tjenestedirektivet berører ikke medlemslandenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler. Det berører heller ikke forhandling, inngåelse eller anvendelse av tariffavtaler. Tiltak begrunnet i arbeidsrettslige- eller HMS-forhold vil derfor kunne gjennomføres. Utredninger som regjeringen har bestilt fra FAFO og Stein Evju kommer også til samme konklusjon, og det gjør også en betenkning fra LOs juridiske avdeling. Direktivet er ikke til hinder for de tiltakene regjeringen har lagt fram i de to handlingsplanene mot sosial dumping, og heller ikke til ytterligere krav som LO har framsatt. Om solidaransvar skulle innføres, har EF-domstolen har i en sak mot Tyskland lagt til grunn at det er adgang til å innføre dette innenfor rammene av EØS-retten.

I den grad arbeidsrett er berørt av EØS-avtalen i dag, vil EØS-avtalen fremdeles regulere dette området, men altså ikke tjenestedirektivet. For arbeidstakere i utenlandske selskaper som yter tjenester i Norge reguleres dette av ut­sendingsdirektivet og lov om allmenngjøring av tariffavtaler.

7. Hva er hovedforskjellen på utsendingsdirektivet og tjenestedirektivet?

Utsendingsdirektivet gjelder når arbeidsgiver sender ut sine arbeidstakere på midlertidige arbeidsoppdrag i et annet EØS-land. Det regulerer hva man lovlig kan kreve at utenlandske tjenesteytere skal følge av vertslandets arbeidsrettslige regler for utsendte arbeidstakerne. Utsendingsdirektivet er i Norge gjennomført ved regler i arbeidsmiljøloven og forskrift 16. desember 2005 nr. 1566.

Tjenestedirektivet gir rettigheter og plikter til tjenesteytende foretak, som aksjeselskap, ansvarlige selskap og enkeltmannsforetak. Tjenestedirektivet regulerer ikke lønns- og arbeidsforhold for personer som er ansatt i en tjenestevirksomhet.

8. Hvordan påvirker tjenestedirektivet helsetjenester?

Det fremgår uttrykkelig av tjenestedirektivet at det ikke berører helsetjenester.

9. Berører tjenestedirektivet trygdesystemet

Det står uttrykkelig i tjenestedirektivet at direktivet ikke berører medlemsstatenes trygderett. Direktivet berører heller ikke organisering og finansiering av offentlige tjenester. Trygdesystemet blir derfor ikke berørt av tjenestedirektivet.

10. Forhindrer tjenestedirektivet at allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og videreutvikles?

Regjeringen skal gjennomgå allmenngjøringsordningen med sikte på at den skal bli et enda bedre og mer velegnet virkemiddel mot sosial dumping. I en utredning for LO konkluderer professor Hans Petter Graver med at den norske allmenngjøringsordningen ikke er problematisk mht gjeldende rett. Tjenestedirektivet vil ikke være til hinder for gjeldende allmenngjøringsordning eller for endringer i ordningen.

11. Berører direktivet nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid?

Tjenestedirektivet berører ikke medlemslandenes arbeidsrett, verken i lov, kontrakt eller i tariffavtaler, eller retten til å forhandle om, inngå og håndheve tariffavtaler og retten til arbeidskamp. Direktivets referanse til at arbeidsretten og bruken av kollektive kampmidler skal være i samsvar med EF/EØS-retten er en henvisning til at EØS-avtalens generelle regler om fri bevegelse av tjenester fortsatt får anvendelse, og innebærer ikke nye begrensninger. Direktivet er på denne bakgrunn ikke til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid.

12. Hvem har størst nytte av forenklingsreglene i direktivet, norsk eller utenlandsk næringsliv?

I motsetning til en rekke andre europeiske land, har Norge et relativt lite byråkratisk system for å tillate utenlandske tjenesteytere å utøve virksomhet. Dette betyr at de endringer som tjenestedirektivet vil medføre i norsk regelverk og administrativ praksis, er relativt begrenset.

De administrative forenklinger som tjenestedirektivet medfører, vil imidlertid komme norske tjenesteytere til gode, ved at det blir enklere å yte tjenester i de land som vil måtte forenkle sitt administrative system. Norske tjenesteytere som vil tilby tjenester i andre EØS-land vil, dersom tjenestedirektivet innlemmes i EØS-avtalen, kunne søke om tillatelser gjennom andre lands kontaktpunkter. Slike kontaktpunkter vil dermed gjøre det enklere å tilby tjenester og etablere seg i EØS, noe som er til fordel også for norske tjenesteytere.

13. Viser ikke de fire arbeidsrettsdommene avsagt av EF-domstolen at Norge bør reservere seg mot tjenestedirektivet?

Det siste årets domsavsigelser fra EF-domstolen på arbeidsrettsområdet (Viking Line, Laval, Rüffert og Luxemburg) er truffet på bakgrunn av de generelle reglene om fri bevegelse av tjenester og utsendingsdirektivet. EØS-avtalens regler om fri bevegelse av tjenester innebærer allerede i dag visse restriksjoner på muligheten for å ha nasjonale regler innenfor arbeidsretten. Å reservere seg mot tjenestedirektivet vil ikke endre på dette.

14. Hva blir konsekvensene for Norge hvis vi reserverer oss mot tjenestedirektivet?

Det er usikkert hva konsekvensene for Norge skulle bli hvis vi reserverer oss mot tjenestedirektivet, siden verken Norge eller de andre EFTA-landene tidligere har reservert seg mot et direktiv som er EØS-relevant. Tjenestedirektivet er også et omfattende direktiv, i den forstand at det regulerer en hel sektor. EØS-avtalen skisserer hva som kan skje dersom reservasjon brukes. Blant annet kan EU kunne komme med kompenserende tiltak eller mottiltak. Det som uansett er sikkert er at norsk næringsliv vil da ikke kunne nyte godt av fordelene ved direktivet.

15. Vil tjenestedirektivet medføre at det blir flere midlertidig ansatte i Norge?

Nei. Det er juridiske personer som reguleres av tjenestedirektivet, det vil si foretak og enkeltmannsforetak. Det står uttrykkelig i direktivet at det ikke berører lønns og arbeidsforhold. Ansattes lønns- og arbeidsforhold reguleres av EØS-reglene om fri bevegelighet for arbeidstakere og utsendingsdirektivet.

16. Menons utredning på oppdrag fra regjeringen viser at tjenestedirektivet vil gi økt underskudd på handelsbalansen for tjenester med andre EØS-land. Hvordan kan da tjenestedirektivet være positivt for norsk næringsliv?

Tallene fra Menon-rapporten er kun estimater, som det hefter usikkerhet ved. Virkningen på Norges totale eksport og import estimeres også til å være liten, henholdsvis 0,8 og 2,6 prosent. Det fremgår også av Menon-rapporten at et eventuelt økt underskudd ikke nødvendigvis er negativt for norsk økonomi. Utviklingen behøver ikke føre til velferdstap, tvert om konkluderer rapporten med at det kan det forventes velferdsgevinster ved innføringen av direktivet. Menon viser til at økt import bidrar til økt konkurranse i tjenestesektoren, som igjen bidrar til effektivisering og redusert markedsmakt. Økt konkurranse vil gi bedre produkter og lavere priser, til beste for både forbrukere og næringsliv.

Norske næringslivsorganisasjoner som NHO og HSH har også uttalt at de er tilhengere av direktivet , blant annet fordi de ser det som en fordel å sikre norske bedrifter enklest mulig adgang til europeiske markeder.

17. Er det første gang arbeidsretten underlegges EF-retten/fellesskapsretten/EØS-avtalen?

Nei, det er i dag et generelt prinsipp at nasjonal rett må ”respektere”, eller være i ”samsvar med”, fellesskapsrettens regler. Nasjonal rett kan ikke stride mot reglene i EF-traktaten/EØS-avtalen eller andre direktiver eller forordninger.

EF-domstolen har konsekvent lagt til grunn det samme prinsippet på områder der fellesskapet (EF/EU) ikke har direkte reguleringskompetanse. Selv om det ikke kan gis fellesskapsregler om for eksempel nasjonal trygd eller om lønnsfastsettelse eller arbeidskamp, så kan ikke de nasjonale reglene undergrave eller være i strid med de rettighetene som følger av fellesskapsretten. Tjenestedirektivet endrer ikke på dette prinsippet. Dette fremgår også av Fafos og professor i arbeidsrett Stein Evjus utredning om tjenestedirektivet og sosial dumping.

At det i tjenestedirektivet refereres til at arbeidsretten og bruken av tariffavtaler og retten til arbeidskamp skal være i samsvar med EF/EØS-retten, er kun en unødvendig påminnelse.

18. Kan ikke forbrukerhensyn godtas under tjenestedirektivet, og er dette nytt sammenlignet med dagens EØS-rett?

Forbrukerhensyn kan også under tjenestedirektivet begrunne tillatelsesordninger og krav mot tjenesteytere som vil etablere seg i Norge. På dette punktet medfører ikke tjenestedirektivet noen endring. Videre vil den beskyttelse forbrukere er gitt gjennom kontraktsrettslige forbrukerregler ikke berøres av tjenestedirektivet.

Tjenestedirektivet sier at vi ikke kan stille krav som bare er begrunnet i forbrukerhensyn dersom en tjenesteyter er etablert i et annet EØS-land, men utfører tjenester midlertidig i Norge. En av de eksterne utredningene regjeringen har fått gjennomført, dreier seg nettopp om hva dette vil bety for norske forbrukere. Konklusjonen er at dette vil ha liten betydning for norske forbrukere, fordi vi ikke har denne type krav i Norge. Barne- og likestillingsdepartementet støtter denne konklusjonen. Det er også andre regler i direktivet, for eksempel regler om informasjonsplikt, som styrker forbrukernes rettigheter.

19. Står EF-domstolens dom i Luxemburg-saken i en særstilling i forhold til de andre dommene om arbeidsretten som EF-domstolen har avsagt det siste året?

Alle de fire dommene dreier seg om forholdet mellom nasjonale arbeidsrettslige regler, utsendingsdirektivet og de generelle reglene i EF-traktaten. Dommene dreier seg selvsagt om ulike fakta, men de rettslige vurderingene som er foretatt i Luxemburg-dommen avviker ikke fra de andre dommene. Ingen av dommene dreier seg om tjenestedirektivet.

Vi antar at det i Luxembourg-saken ble vist til avgrensningen mot arbeidsretten i tjenestedirektivet som argument for at Luxembourg kunne stille strenge nasjonale krav av hensyn til arbeidsretten. Dette står imidlertid ikke i dommen, men det står i dommen at Luxemburg ikke kan argumentere med tjenestedirektivet i en sak om utsendingsdirektivet, fordi tjenestedirektivet ikke er ment å erstatte dette direktivet. Utsendingsdirektivet går foran tjenestedirektivet. EF-domstolen baserer dermed også i Luxemburg-saken sin tolkning kun på utsendingsdirektivet og de generelle traktatreglene, og avviser at tjenestedirektivet har relevans i saken.