Fremskrittspartiets ledende politikere har en storstilt evne til å fremstå fornærmet når man stiller spørsmålstegn ved deres politiske løsninger. Dette er en velkjent høyrepopulistisk taktikk. Hensikten er å hindre oss i å analysere konsekvensene av deres politikk.

Representanter for Fremskrittspartiet forsøker stadig å gjøre et poeng av at det finnes Frp-velgere også blant LO-medlemmer, og mener at det er galt av fagbevegelsen og Arbeiderpartiet å kritisere partiets politikk for å være arbeidstaker-fiendtlig. Ettersom en gjennomføring av politikken vil ha dramatiske konsekvenser for arbeidsforholdene, mener jeg det er vårt ansvar som politikere å reise denne debatten. Spørsmålet om vanlige lønnstakeres arbeidsvilkår er blant de viktigste for folk flest. Frp fører på dette området en kamp for kapitalmakten. Mot trygghet og rettigheter for arbeidstakerne.

Frps politikk på dette feltet er umoderne og står med ryggen mot framtida. Skal man sikre et arbeidsliv som bidrar til verdiskaping, er trygghet og stabilitet for arbeidstakerne et sentralt element. Ellers i Europa og USA ser man til de skandinaviske landene som har en godt utbygget velferdsstat, et godt organisert arbeidsliv og sterke fagbevegelser, fordi dette er mer produktivt. Frp vil gå i motsatt retning.

Frp har stemt for og programfestet en rekke forslag som vil svekke arbeidstakernes vern og rettigheter. Sykelønnsordningen er en av disse. I dag har vi en god sykelønnsordning der staten og arbeidsgiver har ansvaret for å utbetale sykepengene. Frp skriver i sitt prinsipprogram at "ansvaret i større grad bør kunne deles mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker", og at: "Intensjonen må være å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykmeldt". Mennesker som opplever å bli syke skal altså få tilleggsbelastningen å måtte betale for dette økonomisk. Mer konkret hvordan, bør Frp nå redegjøre for.

Frp vil også svekke arbeidsmiljøloven på viktige områder. Stillingsvernet skal svekkes, det skal bli lettere å ansette folk midlertidig. De vil normalarbeidsdagen til livs og åpner for 13 timers arbeidsdag, og de vil fjerne kollektive tariffavtaler og la lønn og arbeidsvilkår bli en sak mellom den enkelte arbeidstaker og bedriften. Dette vil særlig ramme de svakeste på arbeidsmarkedet - de lavtlønnete og lavt utdannede. Er det dette som er det viktige bidraget til velferd for folk flest?

Det er et stort paradoks at Frp, som fremstår som motstandere av innvandring, står fremst i kampen for å fjerne et av de viktigste virkemidlene mot sosial dumping. Det er fagbevegelsen som nå tar kampen for å sikre like lønns- og arbeidsvilkår for alle, og for å hindre tilstander der norske arbeidstakere blir utkonkurrert av uholdbart lave lønninger. I Fremskrittspartiets arbeidsliv skal slike avtaler som fagbevegelsen kjemper for, fjernes.

Vanlige arbeidstakere vil også tape stort på Frps pensjonspolitikk. I praksis vil Frps framtidige pensjonsmodell gjøre alle til minstepensjonister. De vil fjerne all tilleggspensjon i Folketrygden, slik at alle får samme sum. Den enkelte må så selv sikre alderdommen gjennom private pensjonsforsikringer og spareformer ved siden av. Det betyr økte forskjeller på folk. For selvfølgelig vil de med mye penger ordne seg gode private løsninger, de med lavere inntekt vil komme dårlig ut. Framtidas pensjonister vil bli klassedelt.

Frp vil flytte en rekke ordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet, der de må prioriteres opp mot andre tjenester hvert år. Dette gjelder blant annet dagpenger og stønad ved arbeidsledighet, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Viktige ordninger vi har kunnet stole på at er der dersom vi skulle trenge dem, vil enklere kunne fjernes eller reduseres når de blir satt opp mot Frps løfter om store skatteletter.

Samlet viser disse og andre forslag at Frp ønsker en helt annen hverdag i arbeidslivet enn dagensvirkelighet. Rettigheter som er opparbeidet gjennom årtier skal fjernes, og den enkelte arbeidstaker vil oppleve utrygghet og måtte sloss for rettigheter og muligheter på egen hånd. Arbeidsgiver vil få mer makt. Dette vil være en utvikling som setter oss kraftig tilbake.

Fremfor å diskutere hvem som har eller ikke har rett til å være uenige med Frps politiske løsninger, burde partiet bruke tid på å klargjøre overfor landets arbeidstakere hvordan de mener at deres politikk for arbeidslivet vil slå ut for folk flest. Og så får folk selv dømme om dette er løsninger og konsekvenser de ønsker seg.

Frps kommende landsmøte burde kunne brukes til den nødvendige avklaring.

Av Martin Kolberg, partisekretær i Arbeiderpartiet.