Navigasjonssti
Undermeny
Datalagringsdirektivet
Datalagringsdirektivet vil sikre at vi får en harmonisering av reglene for hvor lang tid man lagrer teledata i hele Europa.
Premissene for Arbeiderpartiets ønske om innføring av direktivet er tredelt:
- Å gjøre det mulig å oppdage, etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet
- Å styrke personvernet i forhold til dagens regelverk
- At innholdet i kommunikasjonen ikke skal lagres
– Norge får mer effektiv kriminalitetsbekjempelse
Det etableres nå et regelverk for lagring og sletting av data. Hittil har data kun vært lagret av kommersielle hensyn (fakturering), nå vil de også lagres for å bekjempe kriminalitet.
Avtalen om datalagringsdirektivet - Kortversjon
Les avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre om datalagringsdirektivet.
Datalagring nyttig og effektivt for kriminalitetsbekjempelse
Politiets kontroll av telefonbruken til kriminelle får mye av æren for at innbruddstallene stuper i Oslo.
DLD: Viktig for å bekjempe kriminalitet
– Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet, sier justisminister Knut Storberget. – Ved å gjennomføre EUs datalagringsdirektiv i norsk rett ivaretar vi viktige internasjonale forpliktelser, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Hva lagres - i dag og med DLD
Les alt om tilbydernes lagringspraksis i dag og lagringsplikten ved implementering av datalagringsdirektivet
Flertall for datalagring
Et klart flertall av befolkningen er for å innføre EUs regelverk om lagring av trafikkdata, datalagringsdirektivet. Det viser en undersøkelse foretatt av Synovate. – Det er gledelig at folk er opptatt av å bekjempe alvorlig kriminalitet og samtidig ivareta personvernet, sier justisminister Knut Storberget.
Misvisende DLD-undersøkelse fra Tyskland
– Den tyske undersøkelsen fra AK Vorrat om Datalagringsdirektivet er misvisende og basert på metoder som gjør at den ikke kan sammenlignes med norske undersøkelser, sier statssekretær i justisdepartementet Terje Moland Pedersen.
Se også: