I tidligere tider stod vi maktesløse overfor epidemier som vandret over kontinentene. I dag kan vi vaksinere og behandle hvis vaksiner finnes og landene kan betale. I starten av en epidemi har fagfolk og politiske myndigheter et begrenset faglig beslutningsgrunnlag, men må likevel fatte avgjørende beslutninger for befolkningens helse. Utover i epidemien stiger kunnskapsgrunnlaget, men det store overblikket får vi først i ettertid.

WHO har enorm definisjonsmakt i det øyeblikk en verdensomspennende influensaepidemi (pandemi) blir erklært. Alle land må ta stilling til vaksinering. Vaksineproduksjonen vil være begrenset og landene må beslutte innkjøp tidlig i kunnskapsprosessen for å sikre sine innbyggere. Veiledningen fra WHO som ekspertorgan blir premissgivende for de faglige og politiske beslutningsprosesser. Derfor er det helt uakseptabelt at WHO har hemmelighold og nektet å offentliggjøre medlemmene i ekspertgruppen for den nye influensaen. Til tross for at vår helseminister Anne Grete Strøm-Eriksen og andre land har bedt om åpenhet, ble hemmeligholdet først brutt dagen etter at WHO erklærte at pandemien er over. Det fremkommer da at et mindretall av medlemmene har oppgitt mulige interessekonflikter blant annet ved tilknytning til industrien gjennom forskningsstøtte. Dette kan være et problem og det kan ha vært en faglig styrke. Det avklares bare gjennom full åpenhet.

Det kan komme nye epidemier og andre globale helseutfordringer. Vi trenger WHO som et ekspertorgan med høyeste uavhengighet og tillit. Da må eksperter og relasjoner mellom forskning og industri være åpent kjent. Vi må lære av denne pandemien ved å få fram alle forhold og erfaringer i evalueringen.

Are Helseth, stortingsrepresentant, medlem helse- og omsorgskomiteen