Men også de som demonstrerer bør ta inn over seg at kraftbehovet ikke blir løst av å sitte stille og se på det. Det er det tydeligvis mange som forstår rundt i landet. Strømmen må frem, og for det trenger vi master. De siste meningsmålingene viser at 55 prosent av norske strømkunder støtter en utbygging i Hardanger. Bare 25% sier nei. Hvis man går nærmere inn i tallene viser det seg at motstanden mot bygging av luftledning er størst blant østlendinger med høy inntekt og hytter på over 150 kvm. Det synes jeg setter noe av tingene i perspektiv.

Jeg skrev tidligere i sommer at vi ikke kan få allergi mot master i dette landet, og har fått mange positive tilbakemeldinger på det. For høyspentmaster vil ha sin plass i fremtidens Norge. Vi går inn i en periode med omfattende utbygging og opprusting av kraftledningsnettet. Det skal bygges helt nødvendige kraftgater som er mye lengre enn Sima-Samnanger både på Nord-Vestlandet og i Nord-Norge. De kommer alle til å representere den klassiske konflikten mellom noe alle vil ha, men ingen vil ha i sitt nærområde. Kommunene som produserer og kommunene som mottar kraft er som oftest glad for det. Elektrifisering av sokkelen og økt produksjon av fornybar energi krever utbygging av strømnettet. Lignende problemstillinger vil komme når det gjelder småkraft, vindkraft og nye typer kraft. Utvikling er nødvendig, men sjeldent usynlig og umerkbar. Og kommunene som kraftledningene skal gå igjennom applauderer sjeldent.

Hovedutfordringen er at strømforbruket i Norge har økt de siste årene. Det er bra, for det er et tegn på høy aktivitet og levende arbeidsplasser. Samtidig gjør det at manglende nettutbygging kan føre til store problemer. Det er bare å spørre folk i Midt-Norge, hvor det i mange år har vært en dårlig kraftsituasjon. Det er en stor belastning på forbrukere og næringsliv. I Bergensområdet er vi på vei inn i en tilsvarende situasjon, som først er løst når vi har fått på plass de nødvendige linjene.

Med energiloven vedtok Stortinget i 2009 at sjøkabel eller jordkabel alltid skal utredes i forbindelse med store kraftlinjeprosjektet. Det skal veies opp mot forsyningssikkerhet, kostnader, estetikk, og naturvern. På den måten bør vi klare å løse dette uten alt for store konflikter. Men en ting synes jeg vi må være ærlige på. Det finnes ingen utbygginger uten konsekvenser. Sjøkabler er for eksempel ikke uten ulempe. Det innebærer store landinstallasjoner som vil være godt synlig.

For Arbeiderpartiet har det vært, og vil være en hovedoppgave å sikre at alle innbyggerne i landet får nok strøm. Det er viktig at vi ikke glemmer hvilken enorm betydning kraft og kraftlinjene har hatt for utviklingen i Norge. Vi har tatt landet og de fantastiske gavene naturen har gitt oss i bruk. Vi vil aldri sitte stille og se på en uakseptabel forsyningssikkerhet. Det har alltid vært en av partiets kjerneoppgaver å sikre det vi kan kalle grunnleggende infrastruktur. Det skal vi få til, også i fremtiden.

Eirin Sund

Energi- og miljøpolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet.