Det er mitt håp om at et slikt, felles elektronisk register over leger, tannleger, sykepleiere og annet helsepersonell som krever autorisasjon, om noen år kan forhindre at «farlige» helsearbeidere får jobb i andre nordiske land. Vi kan ikke la være å gjøre noe med dette problemet. Det dreier seg om pasientsikkerhet, om menneskers liv og helse.

Jeg godt fornøyd med at en enstemmig Velferdskomitè i Nordisk Råd, stiller seg bak forslaget mitt. Jeg opplever at forslaget også er møtt med stor interesse i våre naboland. I Sverige har for eksempel forslaget allerede hatt tusener av oppslag i mediene.

Forslaget skal nå behandles på Nordisk Råds sesjon på Island i begynnelsen av november. Landenes myndigheter har hittil ikke utveksla informasjon om kritikk og om skjerpet tilsyn, påbud, begrensninger av yrkesutøvelse og lignende når det gjelder legeyrket. Det har heller ikke vært mulig for landenes sykehus å få tilgang til opplysninger om arbeidssøkere fra andre nordiske land.

Noe har imidlertid skjedd ; I juni i år møttes de nordiske helseministrene og vedtok at det før året er omme skal være økt tilgang til utveksling av informasjon om tidligere yrkesutøvelse når nordiske statsborgere søker om autorisasjon som lege i andre nordiske land. Velferdskomiteen i Nordisk Råd mener vi må utvide dette, og vil derfor gå et skritt lenger. Derfor kommer forslaget om et felles register for Norden og de selvstyrte områdene.

Først da vil vi får mulighet til å avdekke helsepersonell har gjort feil, og har anmerkninger i ett land, og som ikke burde få ny jobb et annet sted. Det er meningsløst og uakseptabelt at feilbehandling av mennesker ikke skal ha konsekvenser, men at en kan reise til andre land i Norden å fortsette sitt virke. Det er viktig å presisere at det å havne i et slikt register, kun skjer etter alvorlig feil og anmerkninger, og skal ta vare på personvernet for den enkelte. Dette vil ikke være et register der alle kan gå inn for å sjekke, men helsemyndighetene i det enkelte land skal ha tilgang. Velferdskomiteen ber om en utredning, og en slik utredning vil avklare grenser og regler for bruk.

En av grunnene til at jeg tok opp denne saken, er de mange tilfellene om feilbehandling som mediene har meldt gjennom flere år. Men også mine egne erfaringer som sykepleier og politiker gjennom har vist meg at dette er et felt der vi mangler virkemidler som fungerer.

Jeg ble orientert om at det fantes en form for avtale om utveksling av informasjon mellom Norge, Sverige og Danmark, etter initiativ fra det norske Helsedepartementet. Det betydde at ikke alle de nordiske land var med. Derfor skrev jeg brev til den islandske og finske regjering med spørsmål om ikke de også ville være med i en avtale. Derfor er avtalen nå utvidet.

Men jeg mener den kan bli bedre! Et konkret, elektronisk, felles register kan være svaret på dette!

Spørsmålet har nå høy prioritet i Nordisk Råds Velferdskomitet og vil som sagt bli behandlet under Nordisk Råds sesjon på Island 2.–4. november 2010. Jeg har veldig stor tro på at forslaget vil bli vedtatt. Men innføringen av et nordisk elektronisk register kan trolig tidligst skje om et par år.

Sonja Mandt, stortingsrepresentant, helse- og omsorgskomiteen