Det er viktig å få fokus på den filmsatsingen som skjer ute i distriktene, og i mitt innlegg under budsjettdebatten snakket jeg om det som skjer i vår landsdel. Når man leser sentrale medier kan man få inntrykk av at det meste av film som lages i Norge skjer i Oslo. Det er for så vidt riktig, og det er vel ingen som vil bestride at Oslo er filmby nummer én i Norge. Men vi har etter hvert også fått gode og spennende produksjonsmiljøer ute i distriktene, og kanskje spesielt i min landsdel. Det er nok å nevne produksjonsmiljøene i Troms med Filmcamp i Målselv i denne sammenhengen, et miljø som er utrolig spennende og svært viktig for filmproduksjonen i vår landsdel. Det er flott å registrere at det har vært laget mange ”nord-norske” filmer der. Det bare bekrefter hvor viktig det er å ha et slikt tilbud når gode historier skal omsettes til film.

Også i min hjemby Alta og det øvrige Finnmark ser vi at ungdommer vil satse på film. Mange har reist bort og tatt sin utdanning, for så å komme tilbake og realisere sine filmplaner. Jeg har lyst til å nevne guttene bak filmene «Kill Buljo» og «Død snø». Det finnes mange meninger om filmene, men at de har sitt publikum langt utenfor egen landsdel og etter hvert også i hele verden, er bare fantastisk. Vi er mange som er stolte av det de og mange andre filmskapere har fått til.

Det er også interessant å registrere at et internasjonalt samisk filmsenter og et internasjonalt filmmiljø er i ferd med å etablere seg i Kautokeino. Det er ytterligere en bekreftelse på at det er viktig å inkludere det flerkulturelle Norge også når det gjelder produksjon av film. Historien og filmen om Kautokeino-opprøret er en bekreftelse på at en slik satsing er riktig.

Det som er spesielt hyggelig, er at vi ser at også de internasjonale filmmiljøene har fått øynene opp for det som produseres i Finnmark og Troms. Det er en bekreftelse på at filmmiljøene i landsdelen er svært dyktige. Nord-Norge har over lang tid hatt og har musikere som er store langt ut over våre landegrenser, og at vi nå kommer etter også når det gjelder film som eksportvare, er svært hyggelig.

Som kulturpolitiker kunne det ha vært hyggelig å stå frem å si at dette er resultatet av vår satsning på kultur de siste årene, men slik er det selvsagt ikke. Det meste skyldes nok talentet, viljen og evnen til å omgjøre de mange gode historiene fra det skrevne ord til film. Men jeg er ganske trygg på at de satsningene det offentlige har på film gjennom ulike tiltak, har vært viktig for å kunne realisere mange filmer i landsdelen. Vi registrerer at det er forventninger og ønsker om at det offentlige burde gå inn med mer penger i ulike kulturprosjekt, det må vi nok leve med. Men det er hyggelig å kunne vise til at regjeringen bevilger nesten 630 millioner kroner til i film og medieformål i Norge i 2010, hvor det avsettes vel 42 millioner til regional filmvirksomhet. Penger som vi håper skal være med på å få frem flere filmer fra vår landsdel.

Stortingsrepresentant Kåre Simensen, familie- og kulturkomiteen