Vi har helsepersonelloven som tydelig sier at helsepersonell har plikt til å varsle når de mistenker mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Det er en plikt man ikke kan velge å se bort fra, og som går foran taushetsplikten. Den samme loven regulerer hvilke reaksjoner helsepersonell kan få ved brudd på varslingsplikten. Blant annet skal Statens helsetilsyn kunne gi helsepersonell som bryter varslingsplikten en administrativ reaksjon og det er selvsagt viktig at helsetilsynet utfører denne oppgaven.

Helsedirektoratet har utarbeidet et rundskriv som beskriver helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten. Det skal gi helsepersonell et godt utgangspunkt for å ivareta sin varslingsplikt ved omsorgssvikt. Det er viktig å påpeke at helsepersonell har en plikt til å varsle, og at de derved ikke må kunne bevise at det foregår mishandling eller alvorlig omsorgssvikt.

Også de ansatte i skole og barnehage har lovfestet plikt til å varsle når de tror barn kan være utsatt for noe alvorlig. Dette er nedfelt i opplæringsloven og barnehageloven. Personalet i barnehagene og skolene har opplysningsplikt til barnevernet, og også her går opplysningsplikten foran taushetsplikten. Barnehagene og skolene har en unik posisjon. De ser barnet hver dag og fanger fort opp signaler fra barn som ikke har det bra og kanskje utsettes for omsorgssvikt. Vi vet at utsatte barn som får tidlig hjelp fra barnevernet klarer seg bedre, og derfor er det helt avgjørende at det varsles med en gang mistanken melder seg. Regjeringen jobber aktivt med å styrke de ansattes kompetanse på dette feltet. Det skjer blant annet gjennom en bevisst satsing på etter- og videreutdanning og opplæring av de ansatte i forebyggende arbeid.

Noe som har betydelig mindre fokus enn at helsepersonell og de som jobber med barn har plikt til å varsle, er den borgerplikten vi alle har. Vi undrer oss noen ganger over hvor det ble av ”nabokjerringa”. I henhold til straffelovens § 139 kan vi alle bli straffet for å unnlate å melde fra når vi vet om noen som blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Vi mener vi alle må gå i oss selv og ta et ansvar for hverandre.

Vi mangler ikke lovverk på dette området, men vi må bli flinkere til å bruke det lovverket som allerede er på plass.

Av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter Wenche Olsen, helse- og omsorgskomiteen, og Arild Stokkan-Grande, familie- og kulturkomiteen