Bondevik-regjeringen ønsket å innføre en såkalt kompetansemodell, hvilket i praksis betyr at ordningen skulle begrenses til sertifikatpliktige stillinger om bord. Dette ville fått store konsekvenser. Ikke bare sjømannsorganisasjonene reagerte. Hele kysten reagerte da det ble gjort oppmerksom på følgene av den daværende regjerings forslag.

Vårt største ferjeselskap, Color Line, truet umiddelbart med å flagge ut til Danmark. Bare i mitt fylke, Vestfold, ville det ført til tap av 1 300 arbeidsplasser. Jeg er ikke alene om å mene at angrepet på nettolønnsordningen bidro sterkt til Bondevik-regjeringens fall, og at landet fikk en flertallsregjering som siden har stått vern om sjøfolks lønns- og arbeidsvilkår, og som har gitt norsk rederinæring nye og bedre rammevilkår.

Utviklingen av en konkurransedyktig og innovativ maritim næring er faktisk en av hovedpilarene i norsk næringspolitikk. Sammen med nettolønnsordningen har denne satsingen skapt optimisme og pågangsmot. Søkningen til maritim utdanning har økt de siste årene fordi mange unge i økende grad ser sjøen som en karrieremulighet.

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet har konsulentselskapet Econ Pöyry gjort en evaluering av nettolønnsordningen for sjøfolk. Evalueringen viser at ordningen har tjent sin hensikt, at rundt regnet 5 000 sjøfolk har berget jobbene sine, og at ordningen har hatt en positiv effekt på sysselsetting og kompetanseutvikling i den maritime næringen. Likevel mener Econ at nettolønnsordningen samfunnsøkonomisk sett, ikke er lønnsom. Eller sagt med andre ord: Det ville vært bedre om de 11 000 norske sjøfolkene som omfattes av ordningen, fant seg annet å gjøre og bidro til verdiskapingen på annet vis.

Nå er det i og for seg ikke nytt at «blårussen» gjør slike vurderinger. Også i Rederiskatteutvalget var det et flertall som mente at rederinæringen har for dårlig inntjening og derfor ikke bidrar tilstrekkelig til verdiskapingen i det norske samfunnet.

Nå skal vi selvfølgelig ikke overvurdere betydningen av slike utredninger. Det er tross alt regjering og storting som gir rammebetingelsene for den maritime næringen. Det er alltid viktig og nyttig å ettergå eksisterende ordninger og systemer når de har virket en tid. Men det er unektelig problematisk, og det skaper betydelig usikkerhet, når slike konklusjoner legges på bordet. De bidrar nemlig til å skape grobunn for ytterligere utflagging av norske arbeidsplasser. Jeg har ærlig talt vanskelig for å forestille meg en norsk maritim næring helt uten norske sjøfolk – og det er dette utviklingen nå handler om.

I Regjeringens maritime strategi, «Stø kurs» fra 2007, er visjonen at Norge skal være en viktig maritim nasjon med verdensledende maritim kompetanse. Strategien omfatter den nye rederibeskatningen, videreføringen av nettolønnsordningen og en målrettet satsing på kompetanse, forskning og miljøvennlig skipsfart. Nettopp i den perioden vi nå går inn i, når store deler av skips- og verftsnæringen kjemper i motvind, er det viktig å holde fast i denne strategien.

Av stortingsrepresentant Steinar Gullvåg, Vestfold